Hvor Mange Bokstaver I Norske Alfabetet

---

Hvor Mange Bokstaver I Norske Alfabetet Rask

---

---

I vår skriftdominerte kultur tenker de fleste ikke over hvorfor vi har akkurat Bokstaven å har blitt brukt i det norske alfabetet fra 1917 som en Det er altså byttet om på Æ og Ø på danske og norske tastatur, hvor den norske Det norske alfabetet har av 29 bokstavar og består av det felles latinske alfabetet i tillegg til bokstavane Æ, Ø og Det pågår en underskriftskampanje akkurat nå for retten til å skrive musikkinstrumentet saksofon (gjeldende norsk rettskrivning) med X Det norske alfabetet består av 29 bokstaver. Vi har samme alfabet som Danmark, så det kalles av og til det dansk-norske

Da holder det å lære cirka 30 tegn i stedet for hundrevis av bilder eller symboler. Alfabetet fra Ugarit er 3500 år gammelt Men fagfolkene er ikke enige om hvem som fant opp alfabetet, og teoriene er flere. Bokstaven Å har vorte brukt i det norske alfabetet frå 1917 og i dansk frå 1948. Den endelege avgjerda om kvar Å skulle plasserast i det danske alfabetet, vart ikkje teke før i 1955, og frå 1948 til 1955 kom Å først. Opphavet til Å er ein liten a skrevet over ein A.

Annonse For å skrive samisk må en i det minste ha tegnene č đ ŋ š ŧ ž i tillegg til de fleste «norske» tegnene. Det må i det minste alle norske datamaskiner kunne skrive. Men er det egentlig noe behov for å begrense?

Hodepine 2: Klarer du alle land med åpne bokstaver?

Hvorfor alle disse tegnene? Hva skjer når en person med «utenlandsk» navn slår seg ned i Norge? La oss kalle ham Mąňń fordi det er enklere enn Kŵıņńĕ. Det er opplagt upraktisk å hete «Mann» i Norge, så Mąňń insisterer på å hete Mąňń, også i forhold til folkeregister og skattemyndigheter. Brev til «Mann» blir rett og slett returnert til avsender med påskrift «adressaten ukjent».

Bakgrunn: Hvor enkelt er alfabetet?

Mąňń kjenner ikke noen Mann. En europeisk konvensjon helt tilbake fra 1974 International Commission on Civil Status, der Norge rett nok ikke er medlem krever at fremmedspråklige navn i offentlige registre skal gjengis nøyaktig «uten endring eller oversettelse».

Dette har skjedd i et vesteuropeisk land: En person fikk rettens medhold i at han kunne nekte å motta brev som var stilt til en annen enn ham selv. Det dreide seg om skrivemåten av et «fremmed» navn. Navn skal skrives rett for å være rett, inklusive alle kruseduller.

Men da er det «norske» tegnsettet identisk med hele det latinske alfabetet. Og så måtte folkeregisteret og skatteetaten bruke hele dette tegnsettet. Det er vel heller ikke egentlig vedtatt noe sted at det er kun det latinske alfabetet som er «lovlig» i Norge Dette ser sikkert ut som en stor spøk.

Den romerske kursiven er nærmest uleselig for et moderne øye. Selv om mange av bokstavene ligner på dagens små bokstaver, var de bare varianter av det ene settet man hadde.

Man kan med andre ord ikke snakke om små og store bokstaver — det fantes bare bokstaver.

Christine Meklenborg Salvesen Foto: Universitetet i Oslo I den romerske kursiven er mange av bokstavene er ganske like. B og D ser mest ut som dagens lille b og d — med den forskjellen at begge hadde magen på venstre side.

Forskjellen på de to var at B i tillegg hadde en liten knekk øverst på ryggen. I realiteten var det vanskelig å se forskjell på dem. Det samme kan man også si om P og T.

P så ut som en T, men med taket litt på snei. Kursiv Og for å si det først som sist: Det vi i dag kaller kursiv er egentlig en skrifttype som oppsto i Italia rundt år 1500.

Norsk Alfabetet

Det er derfor denne skrifttypen på engelsk heter italics. Typografen Francesco Griffo designet skrifttypen for at den skulle se ut som håndskrift, og han satte hele bøker i denne typen.

Den moderne bruken av kursiv, nemlig å utheve spesielle ord i teksten, var det typografen Claude Garamond som innførte mot slutten av det samme århundret. Navnet hans er bevart som navn på en egen font. Mellomrom mellom ordene Skriften har vært i konstant endring, og i middelalderen utviklet det seg mange ulike skrifter.

Enkel matte spørsmål

Fremdeles var skrift noe man skrev for hånd, og derfor kunne utseendet variere kraftig fra region til region.

Enkelte steder — først og fremst i Irland — begynte man å innføre et tydelig mellomrom mellom ordene.

Dette gjorde det langt enklere å lese. Det revolusjonerende mellomrommet spredte seg, og det ble etablert som en standard i Karl den Stores skriftreform fra slutten av 700-tallet. Han etablerte også det som kalles den karolingiske minuskulen — et rundet, relativt lettlest alfabet med små bokstaver.

Lydendringer Det var allikevel ikke bare skriftbildet som utviklet seg. I disse dager ligger bingoen opp i dagen. Medier24 hadde nylig en sak om at vi i norske medier kan lese om både korona og corona. I offisiell norsk staver vi det naturligvis med k, men mange sverger likevel til c-en. Det er så ko-ko at vi ikke riktig vet hvor vi skal begynne, men vi kan jo minne om at corona er latin, og i forbifarten kan vi nevne at ordet har eksistert her til lands siden lenge før svartedauden.

I skriftspråkene våre har vi skrevet det med k siden lenge før spanskesyken. Vi spesialiserer oss på apper for barn, gjerne med en pedagogisk vri. Målet er å skape læring gjennom kreativ atspredelse - digitale leketøy som skal invitere både barna og foreldrene til å leke sammen.

HVOR MANGE BOKSTAVER I NORSKE ALFABETET Relaterte emner

Françoise provençalsk Curaçao En makronlignende diakritiker kan brukes til dekorative formål både på håndskrevet og beregnet bokmål og nynorsk eller for å betegne vokalens lengde som i dū deg, lā infinitiv form av å la, lēser nåværende form for "å lese" og lüft luft. Diakritikken er helt valgfri, har ingen IPA-verdi og brukes sjelden i moderne norsk utenfor håndskrift. Det nye brevet kom fra det svenske alfabetet, der det har vært i offisiell bruk siden 1500-tallet. Tilsvarende ble bokstaven Å introdusert på dansk i 1948, men den endelige avgjørelsen om dens plassering i alfabetet ble ikke tatt. Det opprinnelige forslaget var å plassere det første, før A. Stedet som den siste bokstaven i alfabetet, som på norsk, ble bestemt i 1955. Den tidligere digrafen Aa forekommer fortsatt i personnavn, og i danske geografiske navn.