Content [hide]
Alle tiders historie Vg2-3 (2020) er en ny utgave av læreverket til fagfornyelsen (LK 2020). Her finner du gratis nettressurser for elever og Velkommen til Alle tiders historie Alle tiders historie (2013) er et læreverk til videregående skole og er skrevet etter Kunnskapsløftets læreplan Alle tiders historie er et pedagogisk gjennomarbeidet læreverk i historie for videregående skole som framhever fagets relevans og egenart Alle tiders historie er Cappelen Damms nye historieverk fra 2013/2014. Utformingen av læreverket er komponert på en gjennomført måte for å støtte effektiv Om Alle tiders historie Alle tiders historie er Cappelen Damms nye historieverk fra 2013/2014. Utformingen av læreverket er komponert på en gjennomført måte
Kilder og kildekritikk gir eleven anledning til å jobbe med tilpassede kilder. Historiebevissthet handler om ulike måter å bruke og minnes historien på. Nettstedet inneholder blant annet forslag til årsplaner, undervisningsopplegg, prøver, eksamensoppgaver og vurderingskriterier i historiefaget.
Lærernettsted med ressurser til undervisningen Lærernettstedet er innholdsrikt. Læreverket finnes i flere utgaver og som digitale bøker Alle tiders historie - hver lærebok finnes også i digitale utgaver. Så kan vi bare tenke oss konsekvensene dersom det var en mindre medievant person enn Rolness som ble utsatt for disse metodene. En som fikk panikk, eller av andre grunner ikke hadde en sjanse til å forsvare seg. Her bør ikke minst de 15 organisasjonenene ta en ørliten gjennomgang av siste tiders hendelser.
Den viktigste lærdommen etter sommerens føljetong om Ytringsfrihetskommisjonen er nemlig denne: Utrolige historier er som oftest det.
Helsetilstanden til demokratiet vårt er avhengig av at slike historier blir luket ut før de får gjort alvorlig skade. Det er derfor på sin plass å opplyse om at jeg ikke har diskutert denne saken med noen av dem.
Ettersom dette dreier seg om upublisert materiale, kommer vi ikke til å gå inn i det konkrete innholdet. Fra VGs side dreier dette seg om helt ordinær kvalitetskontroll.
Når VG mottar en kronikk med sterke anklager, kontakter vi dem som rammes av kritikken for å høre deres versjon. Om det er uenighet om faktum, gjør vi nye undersøkelser. Forståelsen av det «vi» som enten uttrykkelig eller underforstått gjennomsyrer historieskrivningen siden Herodot, er avgjørende i denne kampen. Bildet av de navnløse fremmede er ikke nytt. Heller ikke beskrivelsen av dem som noe fundamentalt annerledes enn oss. Sandmo påpeker at den grunnleggende skillelinjen mellom øst og vest har vært med oss siden Herodot.
Dermed får han også sagt at sondringen er et resultat av måten vi forstår oss selv på. I tillegg har de fått to spesialoppslag hver som kommer i etterkant av de ordinære kapitlene til henholdsvis vg2 og vg3. Globalhistoriske perspektiver En vanlig kritikk av læreplaner og lærebøker er at de ofte er eurosentriske.
Også nye Alle tiders historie har en viss slagside mot både norsk historie og Vestens historie. Samtidig løfter vi i den nye utgaven blikket mer mot globalhistorien.
I åpningskapitlet diskuteres begrunnelsene for hvorfor de fleste land legger mest vekt på sin egen historie, deretter sin verdensdels historie og til slutt verdenshistorien.
Særlig på vg3 er kontakten mellom nære og fjerne land sett mer i sammenheng enn før. Naturlig nok er det ikke før med 1500-tallets kolonisering og framveksten av de verdensomspennende handelsnettverkene at globalhistorien for alvor blir relevant for oss.
I tillegg har vi nå med et eget oppslag om verden utenfor Europa fram til 1500.
Det henger sammen med læreplanens nye kompetansemål på vg2 om hvordan handel og økonomiske systemer har påvirket maktforhold og menneskers liv. For å forstå omslaget i verdenshandelen omkring 1500 er det viktig at elevene har kjenner til hvor det økonomiske tyngdepunktet i verden lå før den europeiske ekspansjonen. Kunnskaper om de store handelsnettverkene i Asia i eldre tid, og Kinas rolle i denne sammenheng, er også viktig for å forstå senere kinesisk historie, og hvordan kinesernes bevissthet om egen fortid gjenspeiles i landets politikk i dag.
Dybdelæring — for livet? Forhåpentligvis vil den nye utgaven av Alle tiders historie være et nyttig hjelpemiddel til å nå fagfornyelsens mål om dybdelæring. Det overordnede målet om historiebevissthet introduseres grundig helt fra starten av. Kjerneelementene tas videre opp i rammene på boksidenes øvre felt. I tillegg kommer en mer åpen og problematiserende kronologisk framstilling av historiske epoker fra jeger- og samlersamfunnet og fram til i dag.
De lange linjer i historien er lettere å følge, og det gås mer i dybden om sentrale temaer. De tverrfaglige temaene har en fremtredende plass i egne oppslag. Slik sett både håper og tror vi at elever og lærere vil få et læreverk som både skaper undring og refleksjon. Beretningen om historiens epoker er på ingen måte hugget i stein, men vår fortelling og våre spørsmål er et forsøk på å skape sammenheng i svunne tiders levninger og spor.
Kanskje kan det bidra til å klargjøre, som Nietzsche ønsket, historiens nytte og unytte for livet. Observatører av samtiden som prøver å trenge litt under overflaten på det som hender, fornemmer at den verdenen vi kjenner, er på vei over i historien. Noe annet ser ut til å være i ferd med å ta over.
Men samtidens tenkere gir ikke særlig mye hjelp til å se inn i fremtiden. Mange kjenner en snikende følelse av sorg og tap. Av nasjonen og den kristne kulturen, lyder diagnosen fra en av de nålevende europeiske tenkerne som faktisk anstrenger seg, nemlig den franske filosofen Michel Onfray. Kan man tenke seg en norsk forfatter som ville driste seg til noe tilsvarende? I forbindelse med utgivelsen er Onfray blitt intervjuet av Le Figaro, der han, en ateist, beklager tilbakegangen for den jødisk-kristne sivilisasjonen.
Med en ørns overblikk viser Erling Sandmo historien som språklig og politisk slagmark. Utvid Lag på lag: I 1913 fikk den tyske keiseren bygget det enorme Völkerschlachtdenkmal til hundreårsmarkeringen av slaget der 600 000 soldater møtte hverandre utenfor Leipzig. Våren 1945 forskanset en gruppe SS-soldater seg i monumentet, før amerikanerne rykket inn. Minnesmerket ble restaurert i 2013. Vi er midt i den, og utfallet er ikke gitt på forhånd. En bok om historiske spørsmål 248 sider.
‹ | › | |||||
Mo | Tu | We | Th | Fr | St | Su |