Content [hide]
Disse reglene er ikke underlagt arvelovens begrensninger. Utgangspunktet er derfor at en står derfor fritt til å gi bort gaver eller verdier og selge/overføre Gi bort arv mens du lever, oppfordrer Christensen. Mange gaver oppdages ikke før giveren er død, og det kan fort gi ondt blod i familien Pårørende behøver ikke vente til giveren er død før en eventuell arv fordeles. I dag er det fullt mulig å utbetale forskudd på arv, noe mange Du står fritt til å gi gaver mens du lever - uansett arvelovens regler. Men det gjelder bare hvis gaven får effekt i levende live. Her ser du forskjellen p En må en skille mellom gaver som foreldre gir mens de lever og arv fra hver av foreldrene som skal tilfalle barna ved deres død
Det er derfor viktig at samboere skriver samboeravtale og testament. Ektefeller og uskifte Ektefelle skal fortsatt ha rett til å sitte i uskifte. I det store og hele videreføres reglene etter den gamle loven.
Retten til uskifte omfatter i utgangspunktet felleseiemidler og det vil være et krav at gjenlevende ektefelle overtar ansvaret for arvelaterens gjeld. Uskifte innebærer at gjenlevende ektefelle rår over uskifteboet som en eier.
Tidligere kunne ikke den som sitter i uskifte gi bort fast eiendom. Dette er nå endret. Adgangen til å gi bort fast eiendom nå vurderes etter regelen om at man ikke kan gi bort gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet.
I praksis vil det derfor være svært vanskelig å gi bort fast eiendom med mindre det er snakk om et meget stort bo og en relativt beskjeden hytte eller rimelig tomt.
Samboere og uskifte Reglene om samboers rett til å sitte i uskifte er også i det vesentlige videreført. Uskifteretten er etter dette forbeholdt samboere som har, har hatt eller venter barn samen. Den nye arveloven åpner for at gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo kan gi bort eller selge fast eiendom til under markedspris gavesalg. Arveloven setter imidlertid fremdeles noen begrensninger.
Adgangen til å gi gaver av uskifteformuen — Arveloven §23 Den lengstlevende ektefellen kan ikke uten samtykke fra arvingene gi gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet.
Her bør det fremgå hva som er gitt, hvilken verdi som skal avkortes og om den skal reguleres på noe vis. Dødsdisposisjoner Dersom du gir bort gaver som ikke skal ha noen realitet før du har gått bort og dette var din mening, så vil dette anses som dødsdisposisjoner som må settes opp i testament for å være gyldig.
Det sentrale i vurderingen her er at du som giver ikke kan ha forbeholdt deg betydelige deler av funksjoner som knyttes til eiendomsretten. Et foreldrepar med tre barn kan for eksempel velge å gi hytta til et av barna, eller selge den rimelig til et av barna med bruksrett for seg selv livet ut. Det med bruksrett har for øvrig fått mindre praktisk betydning etter at arveavgiften ble opphevet 1.
De samme foreldrene kan ta opp et lån på sin bolig og gi pengene til et av sine barn, eller de kan selge boligen rimelig til et av barna med bruksrett for seg selv livet ut.
De kan også gi bort verdier til utenforstående, for eksempel til veldedige formål eller venner de ønsker å hjelpe. Det var ikke nok at giver gjennom sin A-aksje kunne bestemme at B-aksjene likevel skulle få utbytte.
Det måtte følge av rettighetene som lå i B-aksjen som sådan. Derimot trengte ikke B-aksjen ha lik rett til utbytte som A-aksjen; den kunne graderes. Skatteetaten så dessuten på hvem som satt med de organisatoriske rettighetene, dvs.
Hvis barna slapp til i beslutningene, var dette et moment som talte for realiteten i overføringen. Realitet i overføringen må også vurderes opp mot andre rettigheter i aksjene, som for eksempel om det er salgs- eller pantsettelsesforbud knyttet til aksjene, hvilken pris som skal legges til grunn ved eventuell forkjøpsrett, osv. En tommelfingerregel er å spørre seg om man har samme faktiske situasjon etter at man ga fra seg aksjene, som før.
Dette vil være tilfellet dersom gaven bærer preg av en motytelse og gjensidig forpliktelse mens giveren var i live.
Dette vil altså ikke være en dødsdisposisjon som må følge arvelovens regler. Da kan det hende gaven ikke har fått realitet for arvelater. Ektepakt og gaver Noen ganger har far ved ektepakt gitt bort sin andel av boligen i gave til sin kone nummer to, samtidig som boligen ble gjort til hennes særeie. Da får barna i utgangspunktet ingenting av boligen når far dør.
Men gaven kan også bli ansett ugyldig og omstøtt selv om far ga bort boligen mange år før sin død. Retten må ta en konkret vurdering i hver sak, der fars motiver blir gransket. Hvis gaven for eksempel ble gitt ved starten av ekteskapet når en senere skilsmisse ikke var usannsynlig, eller gaven ble gitt for å unngå at fars kreditorer tok beslag, kan dette være momenter som gjør gaven gyldig. Hvis gaven ble gitt sent i livet og sent i ekteskapet og bare er gitt med fars død for øye, kan gaven bli omstøtt, altså gjort ugyldig.
Attlevande ektemake kan når som helst krevje heilt eller delvis skifte av buet med samsvarande oppgjer til alle arvingar. Ein arving kan krevje skifte av buet når attlevande ektemake forsømer oppfostringsplikta si mot han eller fer misleg åt så buet minskar unødig eller blir utsett for vesentleg minking. Ein arving kan og krevje skifte av buet når den attlevande ektemaken inngår sambuarskap jf. Har attlevande ektemake overtatt buet uskifte med førstavdødes særskilde livsarvingar og desse var mindreårige eller fråteken rettsleg handleevne på det økonomiske området, kan desse krevje skifte for seg sjølve når dei blir myndige. Døyr ein slik livsarving, plikter ektemaken å skifte med livsarvingane hans dersom dei ikkje samtykkjer i at uskiftet held fram. Om ein særskilt livsarving kan krevje arveoppgjer etter desse føresegnene, fører ikkje det til at attlevande ektemake mister retten til å sitje i uskifte med resten av buet.
‹ | › | |||||
Mo | Tu | We | Th | Fr | St | Su |