Content [hide]
Men siden jeg skal ha i isolasjon, skal jeg sette opp fuktsperre?? Jeg er litt tvilende til dette da garasjen nå vil være kald Vil tro dette er den riktige måten å gjøre det på, da man bør ha fuktsperre før isolasjonen? (Med tanke på fukt fra våte biler etc) 0 Anbefal Dampsperre/Fuktsperre bør brukes om garasjen skal være oppvarmet hele Om garasjen varmes opp sporadisk ved bruk og stort sett er kald s vindsperre under ytterkledning, isolering og fuktsperre på innsiden. så er det bare å kle inn med f eks rehab gips eller annet Garasjen er en igland, med uisolert såle, liten leca ringmur og vanlig jeg kanskje støpt opp med litt isolasjon og fuktsperre i ny støp
Fig til venstre viser isolasjon i sperresjiktet kombinert med lufting over isolasjon, til høyre ser du at isolasjonen ligger i loftsgulvet og dermed gir et kaldt loft.
I begge tilfellene er det viktig med luftgjennomstrømning. En ønsker ofte å utnytte arealet på loftet, og da må en isolere i takplanet for å kunne ha et oppvarmet rom. Det er blitt mer og mer populært å utføre isoleringen på denne måten. Det finnes to hovedmetoder å utføre luftingen av skrå tretak med isolasjonen i takplanet. Disse er skrå tretak med lufting under undertak og skrå tretak med kombinert undertak og vindsperre.
Figur 3-2 viser hovedprinsippene for hvordan et skrått tretak skal luftes Kaldt loft Prinsippskisser for kalde tak. Loftet til venstre er ikke luftet, luft kommer inn ved raftet takskjegget men kommer ikke ut, dvs ingen luftgjennomstrømning. Loftet til høyre har ventiler i gavlen, her kommer luften ut igjen, ergo er luftgjennomstrømning sikret såfremt ventilene er store nok og at luftespaltene i raftekassen er åpne les: ikke tettet igjen med alt mulig rart som er stablet på loftet.
Kaldt tak og lufting ved raftet Her ser du bilde av en raftekasse. Stiftemaskinen er lynrask når du skal montere dampsperre. Inn mot veggene skal du lime. Blir det ikke hull når jeg stifter fast folien? Jo, og de skal du tette med en bit dampsperreteip. Stifter skal teipes over. Må jeg ha en dampsperre i hytta også? Hvis hytta er isolert med mer enn 200 mm og oppvarmet, så er svaret ja.
Men er hytta isolert med mindre enn 200 mm og uoppvarmet i perioder, kan du faktisk komme i situasjoner der det er kaldere inne i hytta enn utenfor.
Og da kan en dampsperre teoretisk sett være et problem, fordi den dermed sitter på den kalde innvendige siden av isolasjonen.
Hvor blir fukten av, hvis jeg pakker inn hele huset i dampsperrefolie? Fukten i huset skal du slippe ut med hjelp av ventilasjon. Enten gjennom et ventilasjonsanlegg, eller via ventiler i vegger og vinduer, i kombinasjon med utsuging fra vifter og kjøkkenventilatoren. Hvordan tetter jeg rundt et rør? Støp, herdetiltak og etterbehandling Betongen herder ved at vann og sementen inngår en kjemisk forbindelse.
Ved å dekke til betongen med plast eller presenning etter støp reduseres faren for riss og sprekkdannelser. Det finnes også ulike produkter eksempelvis herdemembran som kan benyttes og sprøytes over den støpte platen rett etter støp. Den støpte platen må holdes fuktig i minst en uke etter støpen er utført. Spyl over med vann jevnlig for å hindre uttørking spesielt ved varme dager.
Du kan dekke til med plast for å bevare fuktigheten lenger. Ved bruk av plastfolie legges denne ut så snart den ikke setter skjemmende merker i den glattede overflaten. Plasten bør ha full kontakt med betongen, noe man kan sørge for ved å f.
Herdemembran, vanning og tildekning med plast sikrer at betongens overflatesjikt utvikler maksimal tetthet og styrke! Derfor er det viktig at dampsperresjiktet er lufttett i alle detaljer fordi det som oftest er innvendig luftovertrykk oppunder himlingen.
Det er helt nødvendig å bruke produkter som er spesielt beregnet til kombinerte undertak og vindsperre. For å sikre et luft- og regntett sjikt, også i skjøter, må undertaksproduktene være tilstrekkelig dampåpne Sd-verdi 0,5 m og vanntette.
I mønet må forbindelsen mellom det kombinerte undertaket og vindsperre i de to takflatene være lufttett. I alle tilfeller, ha god lufting i garasjen, gjerne noe du kan lukke de gangene du skal jobbe der og ønsker å varme den opp. Det skal ikke være lufteluker inn til kjølerommet, og kjølerommet bør heller ikke plasseres mot spesielt varme rom som fyrrom, badstue og lignende. Plassering av aggregatet Varm side av aggregater må ikke plasseres over eller i nærheten av varmekilder og det må være minst 50 cm avstand til tak over aggregatet for at aggregatet skal kunne kvitte seg med varm luft.
Samtidig bør aggregatet plasseres så høyt som mulig på vegg for å få jevnest mulig temperatur inne i kjølerommet. Det er gjennomført case- studium av tre reelle prosjekter der Skanska har vært involvert. Fokuset ligger på garasjens geometri og isolering, dekkekonstruksjonens oppbygging,ventilering av garasjen og oppvarming. For å vurdere hvordan temperaturen i garasjen varierer med året er det plassert ut klima- loggere i de samme tre garasjeanleggene.
Data fra disse er presentert og benyttet som vurderingsgrunnlag opp mot simulert temperaturforløp benyttet i fukttekniske simuleringer. Avslutningsvis er det presentert konklusjoner og oppsummering, samt forslag til videre arbeid med temaene presentert i rapporten.
Oppgaven er skrevet i samarbeid med Skanska gjennom Skanska Produktdesign bygningsfysikk og bygningsteknikk, underlagt Skanska Teknikk. Fuktsimuleringer 3. Kuldebrosimuleringer 4. Oppgaven omhandler bygningsfysiske vurderinger av garasjekjellere i boligblokker, med fokus på varme- og fukttekniske vurderinger av dekkekonstruksjon mot garasjekjeller. Formålet med oppgaven er å undersøke bygningsfysiske problemstillinger knyttet til garasjekjellere med hensyn på oppbygging av dekkekonstruksjon mellom oppholdsrom og garasje, isolering og ventilasjon.
Spesielt er fokuset rettet mot risiko for kondens og muggvekst i dekkekonstruksjonen og kuldebrovurderinger. Bakkejord ii 5 Sammendrag I denne masteroppgaven er bygningsfysiske utfordringer knyttet til garasjekjellere i boligblokker undersøkt, med mål om å redegjøre for forskriftskrav og anbefalinger samt egen forskning.
Det er også gjennomført energiberegninger ved hjelp av Simien, samt økonomiske vurderinger knyttet til energimessige problemstillinger. Gjennom analyser i WUFI er det vurdert hvor vidt en kan plassere isolasjon mellom tilfarere på et betongdekke mellom oppholdsrom og delvis oppvarmede garasjekjellere.
Dette var ønsket av Skanskas tekniske underavdeling Skanska Produktdesign, og er til dels ikke anbefalt av Sintef Byggforsk. Dette ble gjennomført ved å benytte et temperaturforløp over året i garasjekjelleren med 10 C gjennomsnittstemperatur og minstetemperatur på 5 C. Resultatene viser at dette ikke medfører fare for muggvekst eller kondens på dekkekonstruksjonen.
Varmetekniske analyser har til hensikt å analysere virkningen det har å endre plasseringen av isolasjonen fra under til over betongdekket med hensyn på kuldebroer i konstruksjonen. Resultatene viser at dette har en positiv effekt, da mindre varme ledes ut gjennom betongkonstruksjonene i dekket over kjelleren. Videre er det vurdert isolasjonsalternativer for å redusere U- verdi langs total ytre lenge av ytterkonstruksjonen vist i vedlegg 1. Simuleringene viser at det har liten hensikt å isolere sofadrageren i garasjen som holder dekket oppe på undersiden, men at det gir gode resultater å legge inn 50mm isolasjon som kuldebrobryter mellom sofadrager og hulldekkekonstruksjon.
Gjennom energiberegninger i Simien er primært vurdert om Skanskas strategi om å isolere etter oppvarmingsgrad er oppnådd. Varmetapet ligger lavere, og forutsetningene er oppnådd. Det er også vurdert hvor vidt det fra et privatøkonomisk ståsted er gunstig å øke isolasjonsmengden ytterligere i en delvis oppvarmet garasje.
Beregninger gjennomført ved å kombinere Simien og kostnadsdata hentet fra Holte Anbud viser at dette er lite hensiktsmessig. It is also carried out energy calculations using Simien and economic considerations related to energy issues. Through analysis in WUFI it s considered whether one can put insulation between the floor joists on a concrete deck separating heated rooms and a partially heated garage basement.
This was carried out using a temperature varying over the year in the garage basement simulated as a sine curve with average temperature of 10 C with an amplitude of 5 C. The results show that this does not involve the risk of mold growth or condensation on the concrete deck. Thermal analysis aims to analyze the impact it has to change the location of the insulation from below to above the concrete deck on the thermal bridges in the construction.
The results show that this has a positive effect, since less heat is led through the concrete structures over the basement. Furthermore, it is considered insulation options to reduce the U- value along the total external line of the construction. The simulations show that there is little point in isolating the sofa beam in the garage to covered it up on the bottom, but that it gives good results to add 50mm insulation between the sofa beam and the concrete deck. The energy calculations in Simien are primarily focused on evaluating Skanska's strategy to insulate according to the degree of warming.
Heat loss is lower, and conditions are achieved.
It is also considered whether from a private economic point of view it is beneficial to increase the amount of additional insulation in a partially heated garage.
Calculations carried out by combining the Simien and cost data taken from Holte Anbud shows that this is has no economic benefits. Masteroppgaven er utført i femte årskurs på studieprogrammet Bygg- og miljøteknikk under fagkoden TBA4905 Bygnings- og materialteknikk.
Oppgaven omhandler garasjekjellere i boligblokker, med fokus på dekkekonstruksjon mellom garasjekjeller og oppholdsrom.
Gjennom bygningsfysiske analyser er det vurdert fuktproblematikk og varmetekniske problemstillinger knyttet til ulike løsninger av dekkekonstruksjoner. Målet med oppgaven har vært å presentere bygningsfysiske utfordringer knyttet til slike anlegg, samt dokumentere forskningsresultater, forskriftskrav og anbefalinger.
Det er knyttet mange bygningsfysiske utfordringer til slike garasjeanlegg. Det kan eksempelvis være relatert til hvordan garasjen best skal ventileres, hvordan garasjen og dekkekonstruksjonen mot boenhet best bør isoleres for å redusere varmetap og redusere risikoen for kondens på overflater og inne i konstruksjonene. Fra Skanskas side har det mest interessante for oppgaven vært å kontrollere sine løsninger av dekkekonstruksjonen mot garasjekjellere med hensyn på kondens- og muggvekstrisiko, og dokumentere dette.
Det var også et ønske å vurdere alternative løsninger med tanke på isolering, og hvordan dette ville kunne påvirke kondensfaren i konstruksjonen.
Et godt gulvunderlag Hovedoppgaven til et gulvunderlag er å gi parketten eller laminaten et glidesjikt som det kan krympe og svelle fritt på, men i tillegg har det også flere andre nyttige funksjoner. Under parkett og laminat skal undergulvet minimum tilfredsstille klasse PB, dvs maks høydeforskjell over en målelengde på 2 m er 3 mm. Endeskjøter er spesielt utsatt hvis de ikke har et plant underlag. Oppå undergulvet skal man alltid legge et underlag. Her finnes det flere alternativer å velge mellom.
‹ | › | |||||
Mo | Tu | We | Th | Fr | St | Su |