VM 2022: Slik ble kvaliken avgjort og gruppene satt i Doha

VM 2022: Slik ble kvaliken avgjort og gruppene satt i Doha

Kvalifiseringen til VM 2022: veien til Doha

Kort svar på et langt spørsmål: veien til VM 2022 var brutal. Et presset kalenderår, flyttede kamper og playoff på nøytral bane gjorde kvaliken mer intens enn på lenge. Fredag 1. april 2022 klokken 18.00 norsk tid ble alt satt i system i Doha, da FIFA trakk gruppene til mesterskapet i Qatar.

Plassene var fordelt slik mellom verdensdelene. Europa (UEFA) hadde flest billetter, mens resten kjempet om færre plasser – og for flere handlet alt om én siste playoff-kamp i juni.

  • UEFA (Europa): 13 plasser
  • CONMEBOL (Sør-Amerika): 4 direkte + 1 til interkontinental playoff
  • AFC (Asia): 4 direkte + 1 til interkontinental playoff (Qatar var med som vertsnasjon)
  • CAF (Afrika): 5 plasser
  • CONCACAF (Nord-, Mellom-Amerika og Karibia): 3 direkte + 1 til interkontinental playoff
  • OFC (Oseania): 1 til interkontinental playoff

Pandemien presset landskampvinduer og reiser. Flere forbund spilte triple kamper i én samling. Noen kvalikrunder ble flyttet, andre ble spilt på nøytral bane. Likevel kom nesten alt i mål før trekkingen – med tre åpne plasser igjen, som FIFA reserverte i gruppene som «europeisk playoff-vinner» og to «interkontinentale playoff-vinnere».

I Europa var reglene klare: ti gruppevinnere rett til VM, mens tolv lag (ti toerlag pluss to Nations League-lag) gikk til playoff fordelt på tre stier. Russland ble utestengt, noe som ga Polen walkover i semifinale på sin sti. I UEFA gruppe B var Spania effektivt solide: 6 seire, 1 uavgjort, 1 tap, 15–5 i målforskjell og 19 poeng. Det holdt til direkteplass. Sverige endte toer med 15 poeng og måtte ut i playoff. Hellas, Georgia og Kosovo fulgte bak.

Til slutt tok tre europeiske playoff-vinnere de siste billettene: Portugal slo Nord-Makedonia, Polen slo Sverige, og Wales vant Path A etter å ha beseiret Ukraina i Cardiff. Dermed sprakk også spenningen rundt «europeisk playoff-vinner» i Gruppe B – det ble Wales.

I Sør-Amerika spilte alle ti lag dobbel serie. Brasil og Argentina var tidlig trygge. Uruguay styrket seg underveis og landet direkte, og Ecuador tok den fjerde plassen etter en jevn kamp med Colombia og Peru. Peru endte femte og gikk til interkontinental playoff mot Asia-representanten.

I Nord- og Mellom-Amerika var Octagonal-formatet brutalt: tre direkteplasser, én til playoff. Canada tok førsteplassen og skrev historie med sitt første VM siden 1986. USA snek seg inn som nummer tre, til tross for 0–2 i San José mot Costa Rica på siste dag. USA og Costa Rica endte begge på 25 poeng, men amerikanerne hadde bedre målforskjell. Costa Rica gikk dermed til interkontinental playoff. USAs kvalik hadde en fun fact: startelleverne var i snitt bare 23 år og 302 dager. Det er ungt for en kvalik som denne.

I Asia gikk Iran og Sør-Korea komfortabelt videre fra Gruppe A. I Gruppe B knep Saudi-Arabia og Japan direkteplassene etter en tett dragkamp, mens Australia måtte via omkamp. Socceroos slo De forente arabiske emirater 2–1 i Doha for å få sjansen mot Peru i interkontinental playoff. Der holdt det med 0–0 etter 120 minutter, før Australia vant 5–4 på straffer og stjal VM-billetten.

I Oseania ble alt samlet i Doha på grunn av reiserestriksjoner. New Zealand vant tydelig: 5–0 mot Salomonøyene i finalen etter 1–0 i semifinalen mot Tahiti. Den siste terskelen ble for høy. I interkontinental playoff slo Costa Rica dem 1–0 på én kamp i Qatar.

Interkontinentale playoff var enkeltnesjer i juni 2022 – ikke hjemmekamp/bortekamp som før. Australia tok Europas plass i Gruppe D, mens Costa Rica gikk inn i Gruppe E. De tre siste brikkene falt dermed på plass før mesterskapsstart i november.

Slik ble gruppene i Qatar

Da kulene var trukket i Doha, så feltet slik ut. Vertsnasjonen Qatar åpnet ballet, mens flere storlag havnet tett i de samme gruppene. Noen fikk en åpen vei, andre havnet i rene kraftfelt.

Gruppe A: Qatar, Ecuador, Senegal, Nederland. Vertene fikk en tøff pakke med afrikamester Senegal og et nederlandsk lag på vei opp. Ecuador, med solid CONMEBOL-kvalik, ga gruppa fysikk og tempo.

Gruppe B: England, Iran, USA, Wales. Rivalisering på flere plan. England som favoritt, USA tilbake i VM for første gang siden 2014, et Iran kjent for struktur, og Wales med tilbakekomst via playoff og en stjernebærer i front.

Gruppe C: Argentina, Saudi-Arabia, Mexico, Polen. Tre kontinenter, fire stilarter. Argentina som tungvekter, Polen med scoringsgarantist, Mexico med tempo og Saudi-Arabia med ukuelig tro – en miks som alltid skaper uventede kampbilder.

Gruppe D: Frankrike, Australia (playoff), Danmark, Tunisia. Frankrike med tropp bred nok til å stille to lag, Danmark i medvind etter en knallsterk kvalik, Australia inn via straffer, og Tunisia som det taktisk smarte outsiderlaget.

Gruppe E: Spania, Costa Rica (playoff), Japan, Tyskland. Den mest tekniske gruppa? Spania og Tyskland i nybygging, men fortsatt med toppnivå i verden. Japan presser og løper, Costa Rica låser igjen bak. Marginene blir små.

Gruppe F: Belgia, Canada, Marokko, Kroatia. En blend av generasjoner: Belgias gullalder på oppløpssiden, Kroatia rutinerte som få, Marokko med en sterk Europa-stamme, og Canada tilbake med rå energi.

Gruppe G: Brasil, Serbia, Sveits, Kamerun. Brasil som alltid favoritt, men Serbia og Sveits leverer nesten alltid jevnt, og Kamerun kan slå hvem som helst på en god dag. Her blir det dueller over hele banen.

Gruppe H: Portugal, Ghana, Uruguay, Sør-Korea. Et kraftfelt av tempo og erfaring. Portugal med dybde i alle ledd, Uruguay med garvede matchvinnere, Ghana sultne, og Sør-Korea drillt kompakt.

Veien hit var lang for de fleste. Afrika avgjorde alt i fem playoff-dueller over to kamper i mars 2022, med fem vindere som tok kontinentets kvote. I Europa var hver gruppe finale hver eneste runde, med miniatyrfeil som kostet dyrt. I Amerikas kvaliksystemer var reisingen enorm, og nivåforskjeller mellom bortebaner gjorde poengfangst uforutsigbar.

Hele oppsettet pekte mot et mesterskap utenom normalen. For første gang i moderne tid ble VM spilt i november–desember, midt i klubbsesongen. 64 kamper, åtte stadioner rundt Doha og omegn, og en kampflyt med fire avsparkstider hver dag i gruppespillet. Det gjorde forberedelsene korte, men også freshe: formspillere ble viktige, og slitne bein fikk mindre tid til å samle seg.

Bak finaletrekningen i Doha lå det tusen små historier. Et Sverige som manglet ett poeng for å stanse Spania i gruppe B. Et USA som holdt nervene tross tap i San José. Et Australia som levde på straffer. Et New Zealand som vant alt i OFC, men fikk nei på siste dør. Og et Wales som bar en hel nasjon gjennom et brøl i Cardiff for å komme til alt dette.

Summen? Når kulene stoppet og papirene var signert, sto verden igjen med et VM-felt som blandet giganter og jokere. Tre playoff-billetter la siste hånd på verket – og gjorde gruppene enda litt mer uforutsigbare.