Vekt Ku

---

Vekt Ku Bli med

---

---

Storfe kalles også tamkveg, kyr, fe og naut med mer. Det er en underart som har utviklet seg fra uroksen. Hannen kalles okse, men går også under navn som tyr og stut. En kastrert okse kalles kastrat eller gjeldokse. Hunnen kalles kvige til første Ei voksen NRF-ku veier mellom 550 og 650 kilo. En fullvoksen okse kan bli betydelig større og kan veie helt opp mot 1300 kilo. De fleste okser oppfôres til Hunnen kalles kvige til første kalving, og ku når dyret har kalvet. En kolle er en ku som mangler horn (er kollet). Avkommet kalles kalv til de er omkring En nyfødt kalv veier 30-40 kg. klassebarn!) Og ei voksen ku veier gjerne rundt 600 kg. Hvis mor til kalven er ei mjølkeku, er Voksne kyr av NRF-rasen veier mellom 550 og 650 kilogram, en okse kan veie opp til 1300 kilogram. De tyngste kjøttferasene kan veie 200 kilogram

Foto: Anna Holene, Norsk genressurssenter Publisert: 08. Nå etterspør bønder, rådgivere og forvaltning mer kunnskap om egenskapene til rasen.

Den er en av de mest populære bevaringsverdige storferasene i Norge, og siden 1990 har rasen økt fra rundt 50 kyr til over 800. Ekteparet har en sterk motivasjon for å bidra til å bevare de gamle, norske husdyrrasene. De startet med vestlandsk fjordfe mens de bodde på Vestlandet, og tok besetningen med seg nordover da de kjøpte gården på Handnesøya. Målet har vært å finne gjennomsnittlige produksjonsegenskaper for rasen.

I tillegg er slakteresultater fra okser og kastrater registrert, sier Jørgensen. Da er kunstnerisk utviklingsarbeid nødvendig, understrekte musikeren og scenekunstneren, som også er en av lederne for New North Academy.

Livdyrpriser Slakthuset

Verdien av stier og broer Seminarets to dager bestod av et tettpakket program hvor prosjekter, praksis og refleksjoner fra ulike skandinaviske musikkinstitusjoner ble løftet frem. Grunnlaget for arbeidet ble lagt i 2006, med innføringen av en refleksjonsoppgave på masternivå.

Oppgaven var et første steg mot å implementere kritisk refleksjon knyttet til kunstnerisk praksis i musikkutdanningen, forklarer Haugland. Oppgaven behøver ikke bare være skriftlig, tekst kan kombineres med video og lydopptak. Vi oppfordrer studentene til å være nysgjerrige, eventuelt krysse faggrenser, og vi legger stor vekt på relevansen av det valgte emnet for den enkelte studenten.

Refleksjonsoppgaven ble en form for stitråkking, hvor studentene selv banet vei gjennom landskapet. Noe som bød på visse utfordringer, ifølge Haugland.

Veiledende priser

Konservatoriet begynte derfor å bygge broer gjennom å legge til rette for nye passasjer mellom studentene mens de arbeidet med oppgavene sine. Det ble opprettet seminarer og workshops på tvers av instrumentgrupper, og refleksjonsoppgavene ble tettere knyttet til lærerens forskning med mål om å skape reelle samarbeider. Den kan være svart, raud eller gråbrun, med eit kvitt belte rundt mage og rygg. Den er ekstremt hardfør og egnar seg godt til ekstensiv kjøttproduksjon.

Rasen har dobbel pels, med ein ragga pels over og underull under, som gjer at dei tåler godt både kulde og nedbør. Dei kalvar lett og tar godt hand om kalvane sine.

Dexter kua for mindre bruk

Rasen er rolig og lett å handtere, og kan bli svært gamal. Ekstensive rasar Desse rasane passer også godt om du har mykje beiteareal.

Dei er tyngre og krev meir fôr enn rasane nemnt ovanfor, og kan derfor tåle betre beitemark enn dei ekstremt ekstensive rasane utan å bli for feite. Dei er likevel nøysame og treng lite kraftfôr.

Alle krysningar med Hereford får kvitt ansikt. Dei utmerkar seg med eit godt lynne. Hereford er tidleg slaktemodne, og kan fôrast fram på berre grovfôr, noko som gir god kjøttkvalitet.

Dei blir mykje bruka i kryssingsavl i mjølkeproduksjonen på grunn av lette kalvingar, og robuste kalvar med god helse.

Hereford er fruktbare dyr og kan ha lang produktiv levetid. Foto: Tyr Aberdeen Angus Aberdeen Angus blir av det norske raselaget marknadsført som en ypparleg rase for økologisk drift. Dei er nøysame, er tidleg slaktemodne og kan fôrast fram på berre grovfôr.

Av kjøttferaser er aberdeen angus, charolais, hereford, limousin og simmental etablert i Norge med eget avlsarbeid. I tillegg finnes et titalls andre kjøttferaser importert de siste tiårene.

Totalt registeres det storfeslakt fra 24 raser 2019, de fleste med et lite antall slakt. Av de 99 000 ammekyrne er 78 prosent med i storfekjøttkontrollen, av disse er cirka 25 prosent rasekryssinger. Charolais har flest ammekyr registrert, cirka 21 000. Folketro I gamle dager tok folk varsler av hvordan feet oppførte seg.

Helt slakt fra kalv, kvige eller ku.

Det varslet dødsfall hvis kyrne rautet og brølte mye, eller hvis feet ble utsatt for en ulykke. Men hvis alt feet lå på samme siden om morgenen, varslet det lykke. Hang det gresstrå i munnen på storfeet eller ville kyrne ikke drikke, varslet det regn og uvær. Hvis kua slikket båsen sin, spådde det godvær.

Kua ble regnet for synsk, den kunne se huldrefolk og voren en slags skytsånd, fylgje. Hvor mange storfeprodusenter finnes det i Norge?

Antall bønder som kun har storfe for kjøttets skyld er økende, og det er nå 5. Ammeku er kuer hvor melka kun blir brukt til å amme kalvene.

VEKT KU Relaterte emner

Det er to ulike måter å beregne forbruk av kjøtt i Norge, engrosforbruk og reelt forbruk. Engrosforbruk er ikke korrigert for svinn på noen måte, her beregnes forbruk ut fra antall tonn kjøtt som slaktes i Norge og justert for import og eksport. Det reelle forbruket er korrigert for svinn i alle ledd; bein og skjæreavfall, samt tilberedning og kasting av mat. Dette gir således et mer korrekt bilde av kjøttforbruket da det beregnes ut fra faktisk spist vare. For videre spørsmål om beregning av ulike typer svinn kan man kontakte Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning www. Vi spiser i gjennomsnitt ca.