Content [hide]
Runeskrift - eldre Futhark (germanske runer) · I følge norrøn mytologi var det Odin selv som skal ha fått åpenbart runene da han hang i Yggdrasil i ni dager og Hvem er denne Rune som oversetter skrifter? Men til poenget: Det er nok ikke så enkelt at man kan "oversette" direkte mellom runetegn og moderne norsk To av runene i denne Futharken er aldri blitt funnet i noen forståelige tekster i Norge (Oversatt: Hvordan lød det utsagnet som du ristet i Korskirken With this app you can transliterate text to runes based on a phonetic translation. This app translates the sounds of words, not the meaning Runer er fellesgermanske skrifttegn som ved kristendommens utbredelse ble avløst av det latinske alfabetet. Ordet er identisk med keltisk runa, «mysterium
Det er et tett samhold i øysamfunnet, og Tora vet etter hvert ikke hvem hun kan stole på når hun skjønner at hun selv befinner seg i fare.
Ingen lesetester tyder imidlertid på dårligere leselighet. Tvert imot — Bror Zachrisson blant andre konkludererte i sin doktoravhandling fra 1957 med å gi løs høyrekant en liten lesemessig fordel fremfor blokkform. Sannheten er vel at siden formen er forholdsvis ny, er den uvant. Dessuten — og det er kanskje viktigere — gav den negative assosiasjoner til den typografisk sett «uprofesjonelle» skrivemaskinen som ikke kunne annet.
Rett høyrekant hadde så å si blitt selve kjennetegnet på profesjonell typografi. Løs høyrekant gir klare fordeler ved smale spalter fordi man unngår store forskjeller i ordmellomrom.
Løs høyrekant gir også en særpreget form som kan skape virkningsfulle bevegelser og strukturelle effekter på siden. Den gir en løsere form og kan gi en interessant kontrast til fitkantede bildeflater.
En av de første til å bruke løs høyrekant helt systematisk, og som mente det var en både naturlig og overlegen utslutningsmåte, var Eric Gill, og hans motiv var åpenbart å gjøre ordmellomrommene like store. Hans lille bok An Essay on Typography fra 1930 er forbilledlig satt med løs høyrekant. Men Gill er nøye med å bruke helt normal orddeling for å skape en så balansert løs kant som mulig. Engelsk: ragged right, unjustified majuskel Stor bokstav, d. Ordet betegner bokstaver med samme høyde, dvs.
De fleste historiske skriftsystemene, bl. Også senere skriftsystemer, som f. Ordet er mindre i bruk i dagens fagterminologi; det er versal som er blitt standard fagterm på de store bokstavene. Unntaket er i omtalen av de klassiske romerske capitalis quadrata, som av og til benevnes «romerske majuskler».
Og altså ikke «romerske versaler». Men ordet majuskel hører etymologisk egentlig sammen med minuskel. Den tilsvarende etymologiske parhesten til versaler er gemena — av tysk: gemeine. Engelsk: majuscule, capital meander Klassisk, gresk ornament. Ornamentet består av hakeformede, rettvinklede, knekkede linjer, oppkalt etter den greske elven Maiandros som bukter seg og slynger seg gjennom det frygiske landskapet.
Ornamentet har sin opprinnelse i bronsealderen og finnes mye i gresk og romersk kunst. Gjenoppstod i empirestilen på 1800-tallet, og har også vært mye brukt som typografisk ornament.
Uttrykket brukes også om elveløp som går i store buktninger. Betegnelsen minuskel brukes for å unngå tvetydighet. Uttrykket «liten bokstav» kan bety «bokstav satt i liten type,» som refererer til den fysiske størrelsen en bokstav tar opp, i motsetning til hvorvidt bokstaven er en minuskel eller majuskel.
Ordet minuskel kommer fra latin minuscula littera, liten bokstav. Ordet gemen kommer fra lavtysk gemen e og tysk gemein, allmenn, og refererer til at minusklene er de bokstavene det er flest av i satt tekst. De fleste trykkskrifter og håndskrevne skriftsystemer består av to sett bokstavformer eller alfabeter: versaler og minuskler. Kanskje vi må si tre hvis vi regner kapiteler som en egen bokstavform.
Versaler og minuskler har fått ulike roller eller oppgaver i skreven kommunikasjon, og i vanlig skriftlig kommunikasjon har vi behov for begge. I en periode i første halvdel av 1900-tallet var det flere som eksperimenterte med slike alfabeter. Herbert Bayer laget sitt Universal-alfabet i 1925—26. Jan Tschichold gjorde «Forsøk med en ny skrift» i 1926—1929 der han også prøvde å innføre en ny, mer fonetisk skrivemåte.
Kurt Schwitters laget «En ny plastisk systemskrift» i 1927. Cassandre lefler med samme ideer i Peignot fra 1937. Disse forsøkene faller sammen med funksjonalismen og art deco på 1920- og 30-tallet da det ble eksperimentert med form og funksjonalitet. Bayer spør eksplisistt hva vi skal med to alfabeter, og gir sitt eget svar: Ett alfabet er nok! Wim Crouwels «Nytt alfabet, en mulighet for den nye utvikling» fra 1967 og Epps og Evans' «Utkast til en skrift for maskinell leselighet» har antagelig en litt annen bakgrunn, nemlig tilpasning til en ny teknologi.
Enkelte av de opprinnelig monoalfabetiske skriftene er blitt utstyrt med minuskler. Bayers Universalalfabet, digitalisert under navnet Bauhaus. Dette snittet er en gjenskapning av Giovanni Franceso Crescis La Gioconda, som var et forsøk fra Crescis side fra midten av 1500-tallet på å supplere Trajansøylens majuskelbokstaver med et minuskelsett.
De før-Gutenbergske skriftsystemene var i all hovedsak monoalfabetiske: alle skrivesystemer til og med romernes skrivesystemer capitalis monumentalis, capitalis rustica, dessuten uncialer og halvuncialer frem til 800-tallet. Fra og med karolingiske minuskel ca. Begrepet har knapt noen mening utenfor skrift og skriving, siden vi med begrepet «alfabet» i dagligtalen vanligvis tenker på bokstavene som lydrepresentasjoner, ikke som form, og på alfabetet som en orden og et system.
Dermed er det uinteressant å lage noe skille mellom store og små bokstaver når vi snakker om alfabet.
Engelsk: monoalphabet nedstrøk Pennens nedoverrettede bevegelse ved skriving med penn, i motsetning til den oppoverrettede bevegelsen, oppstrøket. Nedstrøket er bredere fordi pennens stilling er vinkelrett på strøkets retning, og dermed får streken pennens fulle bredde. Med splittpenn fungerer dette annerledes. Splittpennens spiss er i utgangspunktet tynn, men pennen trykkes hardere mot papiret i nedstrøket slik at pennesplitten åpner seg litt i pennestrøkets retning.
Nedstrøket blir dermed også her litt bredere enn oppstrøket. Engelsk: main stroke nonpareille Tradisjonell betegnelse på skriftgraden 6 pkt. Betegnelsen ble først brukt av Johannes Froben i Basel i 1490 i forbindelse med bøker i små formater.
Ordet ble i norsk faglig sjargong uttalt med utpreget norsk vri — nærmest nomparell, med trykk på første stavelse. Engelsk: nonpareille nyantikva Trad. Betegnelsen nyantikva har vært i bruk i Norge og antagelig i resten av Skandinavia fra en gang i første halvdel av 1900-tallet.
Danske Selmar fra 1913 bruker betegnelsen antikva i motsetning til medieval, mens Moegreen også dansk fra 1958 bruker betegnelsen nyantikva i motsetning til gammelantikva og overgangsform. Typografer i Norge kjenner denne typen skrifter som nyantikva, iallfall fra etter krigen og frem til våre dager. Disse skriftene har stor kontrast i strekbildet, rendyrket vertikal akse, seriffer med horisontal ansats og vinkelrett overgang, nærmest kulerunde avslutninger på enkelte bokstaver f, a, g, j.
De dukket opp rundt 1800 og omfatter også slike undergrupper som fransk antikva, engelsk antikva og skotsk antikva. De kalles også empire og er omtrent tilsvarende didoner i Vox' klassifiserings-sk jema. Nå er det mer vanlig å kalle denne skriftformen klassisistisk.
Typiske eksempler: Didot, Bodoni, Walbaum. Engelsk: modern nyklassisisme Betegnelse særlig brukt om stilperiode i Europa 1770 — 1830 som skuet tilbake til antikken og hadde romersk og særlig gresk kunst og arkitektur som forbilde. Stilretningen hadde utgangspunkt i en ny interesse for antikken som bla. Stilretningen etterlignet greske og romerske proporsjoner og linjer i søyler og søyleganger, takkonstruksjoner, ornamenter osv.
Stilretningen var utpreget ren og kjølig i sin uttrykksform og kunne også oppfattes som en motreaksjon mot barokkens og rokokkoens utstafferte, svulmende og intrikate former. Stilretningen er bare én av flere klassisistiske perioder i europeisk stilhistorie: Første gang man registrerer en interesse for antikken var allerede under Hadrian, men den karolingiske renessanse var også en klassisistisk periode. På 1500—1600-tallet var det en interesse for antikk bygningskunst. I typografien gav det seg utslag både i skrift og komposisjon.
De nye skriftidealene hadde rene linjer, kraftige kontraster, vinkelrette overganger og kuleformede avslutninger; strenge, kjølige, men meget elegante former.
Disse skriftene er blitt kalt nyantikva, empire eller klassisistisk antikva. Ordene klassisisme og nyklassisisme går litt om hverandre. At noe er klassisistisk betyr at det er preget av det klassiske. Typiske eksempler på klassisistiske skriftsnitt: Bodoni, Didot, Walbaum.
Engelsk: neoclassicism oblique Engelskspråklig betegnelse på skråstilte varianter av rette skrifter. Begrepet står i motsetning til ekte kursiver eng. Norsk fagterminologi er noe fattigere enn den engelske. Alle skråstilte skriftsorter kalles på norsk ganske enkelt kursiv. For en mer detaljert beskrivelse av kursive former, se kursiv. I bønnen hører vi hvilke egenskaper hun ber om at Sigurd skal få: Klokskap, veltalenhet, evne til å dikte, til å helbrede og lege sykdom.
Så gir hun han en minnedrikk — et horn med mjød, skaldskapens drikk — og lærer han runemagi. Her hører vi blant annet om seiersruner som skal risses inn ulike steder på sverdet, om brimruner som skal risses inn på skipssider og årer for å beskytte skip og mannskap, om bergruner som skal hjelpe til under barnefødsler slik at barnet overlever, om limruner som gir legedom mot sår og sykdom, om alruner som skal beskytte mot svik, om målruner som skaper veltalenhet og overbevisning, om hugruner som gir visdom.
Tiwaz runen ᛏ som står for seier og Algiz runen ᛉ som står for beskyttelse. Vi finner også rune-formular risset inn som magiske ord eller lange besvergelser, uten at det alltid er lett å tyde disse.
Brakteat fra folkevandringstid, Gotland. På Brakteaten ser man ordet alu og et svastika symbol. Den synes å være omtrent samtidig med ᛋ a og kanskje utviklet av denne. En tredje a-rune er ᛅ av ᛋ eller ᚼ. Reduksjon Figur 1: Det danske alfabet Kunnskapsforlaget. Figur 2: Det svensk-norske alfabet Kunnskapsforlaget. Lisens: Begrenset gjenbruk Alt på 600-tallet synes alfabetet å være blitt redusert til 16 tegn, de såkalte «yngre» runene.
Gratis oversettelse: norsk - engelsk Engelsk-norsk ordbok: Trenger du heller vår engelsk-norsk ordbok? Dansk-engelsk ordbok: Nå skal vi lære deg et smart triks! Litt rart, men ganske smart. Norsk-engelsk ordbok Engelsk-norsk ordbok fra Ordbok.
Med vår ordbok og våre tips kan vi nesten garantere at du får den oversettelsen du trenger! Vannrette linjer synes gjerne dårlig i treverk på grunn av årringstrukturene, og krumme linjer er vanskelige å skjære. Likevel opptrer de fleste bevarte runeinnskrifter på stein, høyst sannsynlig fordi gjenstander av tre i liten grad er blitt bevart. Runer på gjenstander I yngre romertid 200-400 e. Særlig i Danmark finnes en lang rekke gjenstander med runeinnskrifter fra denne perioden.
På en spydspiss fra Stabu på Toten i Oppland datert til begynnelsen av 200-tallet e. Dette kan være et mannsnavn.
Kanskje var det navnet på spydets eier, men det kan like gjerne ha vært spydet som bar navn.
Dette passer med Gylvaginning, hvor vi kan lese om dvergenes opprinnelse, som hadde tatt til å leve i den døde Ymes kjøtt, og som på det stadiet var makker. Hvorvidt dette har vært en fremtredende og levende forestilling i det førkristne samfunnet er vanskelig å si. Her forteller Odin om runenes opprinnelse, og om hvordan har ofret seg selv til seg selv for å få denne kunnskapen. Runene har dermed guddommelig opphav, og i denne verselinjen er det jo også Odin som gir råd til Loddfavne. Bǫlva- eller bölva- er et ledd som betyr ulykke, forbannelse. Det er her snakk om farlige, skadende handlinger, og mot dette kan runer hjelpe.
‹ | › | |||||
Mo | Tu | We | Th | Fr | St | Su |