Etisk Realisme

---

Etisk Realisme Negativ

---

---

Etisk realisme, også kalt for nyrealisme, er en litterær stilretning som i Norge hovedsakelig skjedde i tidsrommet 1905–1915. I motsetning til realismen, som la vekten på samfunnskritikk, la nyrealismen tyngden på enkeltmenneskets moralske vekt Etisk realisme krevde ofte romanserier på 2-3 bøker, og romaner er nyrealismens sjanger. Temaene var angst, samvittighetskvaler, behov for å sone sine synder På begynnelsen av 1900-tallet får vi en ny realistisk periode, nyrealismen eller etisk realisme. Felles for litteraturen som blei skrevet i tidsrommet mellom Felles for nyrealistisk litteratur er ønsket om å belyse ulike etiske problemstillinger enkeltindivider blir stilt overfor Etisk realisme og modernisme – 1905 til 1940. 9 Postmodernisme og realisme – 1980 til i dag

Bruk bildet I Duuns Medmenneske 1929 blir hovedpersonen Ragnhild stilt overfor et vanskelig etisk valg, i kampen mot en grusom svigerfar.

Skal hun drepe ham og selv ta det ansvaret hennes mann ellers kan bli tvunget til å ta? Odin må gjere eit etisk val — redde fienden eller redde seg sjølv Kan du komme på situasjonar der det å gjere det rette vil koste deg noko personleg?

Etisk realisme Wikipedia

Søkelyset rettes mot Martas etiske ansvar og verdier, og romanens tematikk er derfor typisk for tiden. I Den danske dikteren av Torill Kove er handlingen styrt av at de forelskede hovedpersonene har lest Kristin Lavransdatter 50.

Begge så vekk ifra å beskrive troverdighet, og fokuserte mer på forskjellige ting. Realistene kritiserte og rakket ned, og ville ha forandring, mens nyrealistene ville holde på gamle verdier som kultur og normer. Stoltheten skal seire, og gi samfunnet hva det fortjener med hjelp av hele folket. Fedreland, handler om stolthet og beskrivelse av vårt vakre land.

Mi meining er at Straumen og Evja var Duuns siste forsøk på å skape ei slik «harmonisk» løysing ut frå ein slik «realistisk» analyse.

Opprett ny liste

Og det førte ikkje fram. Etter dette siste forsøket snudde Duun etter kvart ryggen til den rigorøse realistiske metoden sin.

Det var iallfall ikkje pga dårleg kritikk at Duun endra metoden sin. Tvertimot: kritikken var stort sett positiv. Den grundige skildringa av den sosiale røyndomen i Straumen og Evja blei tatt vel imot. Dette kunne ikkje vere slutt; det måtte kome eit anna band! Dette var til dømes synet til Sigurd Hoel med fleire.

Etisk realisme

Men det kom ikkje noko anna band fordi Duun ikkje greidde å skrive seg fram til ei tilfredsstillande løysing på konfliktane han hadde identifisert og skildra. I denne samanheng betraktar eg Odins sjølvoffer på slutten av I Stormen som ei tilfredsstillande litterær løysing. Men den politiske og økonomiske utviklinga i mellomkrigstida gjorde det umogeleg for Duun å fortsetje med den rigorøse realistiske metoden sin. Kort sagt kunne ein seie han hadde mista trua si på borgarskapet og kapitalismen si evne til å løyse konfliktane han skildra.

Noko slags forsoning var utelukka. I desember 1917 kunne Duun enno skrive i eit anna brev til Vetle Vislie at trass i alt var han «som ein skamlig optimist i hjarte». Det kan se ut som den eneste måten å gjøre en nødvendig forbindelse mellom 'skade' og de tingene som skal unngås, er å si at den bare brukes i en 'handlingsveiledende forstand' når den brukes på noe høyttaleren har til hensikt å unngå.

Arnulf Øverland og den etiske realisme

Men vi bør se nøye på det avgjørende trekket i argumentet, og spørre om forslaget om at noen tilfeldigvis ikke vil ha noe som han trenger bruk av hender eller øyne.

Hender og øyne, som ører og ben, spiller en rolle i så mange operasjoner at det bare kan sies at en mann ikke trenger dem hvis han ikke har noen ønsker i det hele tatt.

Filosofer som har antatt at det var nødvendig med faktisk handling hvis "godt" skulle brukes i en oppriktig evaluering, har kommet i vanskeligheter med viljesvakhet, og de burde helt sikkert være enige om at det er gjort nok hvis vi kan vise at noen har grunn sikte på dyd og unngå vice. Men er dette umulig vanskelig hvis vi ser på hva slags ting som regnes som dyd og ulikhet? Slekt og samfunnet var viktig og dermed kom slektsromaner og historiske romaner.

ETISK REALISME Relaterte emner

Lisens: Begrenset gjenbruk Artikkelstart Nyrealismen er et særnorsk litteraturhistorisk begrep som allerede i mellomkrigstiden begynte å sette seg som betegnelse på perioden 1905—1940. Først og fremst skulle nyrealismen betegne et oppgjør med nyromantikken som hadde preget den mer lyriske og følelsessentrerte litteraturen fra 1890-tallet, og nyrealismens sentrum ble de store romanforfatterne som begynte å prege tiden etter 1905: Olav Duun, Sigrid Undset, Kristofer Uppdal, den sene Knut Hamsun, som i bøker som Benoni og Rosa begge 1908 begynte å skrive bredere samfunnsskildringer enn han hadde gjort på 1890-tallet. Faktaboks Uttale nˈyrealˈisme. Toneangivende forfattere og diktere var også Rudolf Nilsen og Johan Falkberget. I likhet med Duun og Undset utforsket de individets røtter i samfunn og historie og plasserte dem inn i forskjellige former for fellesskap: ætt, klasse, kirke og lokalsamfunn. Særlig utbredt var arbeiderdiktning, som tok utgangspunkt i arbeidernes livsvilkår.