Content [hide]
Israel-Palestina-konflikten er først og fremst en territorial konflikt mellom staten Israel og det palestinske folket Israel–Palestina-konflikten er den pågående konflikten mellom israelerne og palestinerne, som har vært en langvarig konflikt som mai 2021 trådte en våpenhvile mellom Israel og Hama i kraft, noe som endte 11 dager med voldelig konflikt. Nye oppblussinger fant sted i juni Konflikten mellom Israel og palestinerne ble trappet opp i årene etter 2000. De mange palestinske aksjonene fra selvmordsbombere førte til israelske militære Ein knapp måned etter at Israel og Hamas 21. mai inngikk våpenhvile, En 20 år gammel palestinsk mann ble skutt og drept av israelske soldater torsdag
Det er en del av den større arabisk-israelske konflikten.
På 2010-tallet domineres konflikten av problemstillinger knyttet til blant annet gjensidig anerkjennelse, grenselegging, sikkerhet, vanntilgang, kontroll over Jerusalem, israelske bosetninger, palestinsk bevegelsesfrihet og spørsmål som gjelder flyktninger. Mange forsøk har blitt gjort for å få megle frem en to-stats-løsning, noe som ville innebære opprettelsen av en uavhengig palestinsk stat sidestilt med en jødisk stat, eller ved siden av staten Israel etter Israels opprettelse i 1948.
Rådet skal se på saken. Av temasaker torsdag skal Kringkastingsrådet få innblikk i nasjonal svømmedag på NRK 5. Dette førte til at sionistene dannet den paramilitære strukturen Haganah 1920, for å forsvare jødiske bosettinger. Etter det arabiske opprøret i 1929 ble Haganah utviklet til en mer robust militær organisasjon, som i 1930-årene samarbeidet med britene for å slå ned arabisk motstand.
Et arabisk opprør startet med en generalstreik i 1936, i protest mot det arabiske ledere betraktet som en for liberal britisk politikk overfor jødisk innvandring. Rundt 6000 mennesker, langt de fleste arabiske, var drept da opprøret ble slått ned i 1939. Etter andre verdenskrig startet sionistene en motstandskamp for å drive britene ut av Palestina, da spesielt gjennom de ytterliggående gruppene Irgun Zvai Leumi og Lehi.
Krigen i 1948 Storbritannia besluttet å trekke seg ut av Palestina, og la i 1947 Palestina-spørsmålet fram for FN. I november samme år ble FNs delingsplan vedtatt. Den gikk inn for en deling av Palestina i én jødisk og én palestinsk stat — og med området rundt Jerusalem under internasjonal kontroll.
Planen ble akseptert av sionistbevegelsen, men ble avvist i den arabiske verden. Arabisk milits — palestinske grupper og en frivillig styrke med soldater fra flere land — gikk til væpnet motstand mot planen og rettet angrep mot jødiske mål. Dette innledet, allerede 30.
De jødiske geriljagruppene trappet også opp sin virksomhet, med en mer offensiv og aggressiv praksis, blant annet illustrert ved angrepet på den palestinske landsbyen Deir Yassin i april 1948.
Det kan være mange måter å forklare hvorfor det egentlig er konflikt og krig.
Både kulturelle, historiske, politiske, sosiale og viktige aktørers opptreden i konflikten, kan være gode forklaringer. Omfattende protester og opptøyer eskalerte over hele Israel, spesielt i byer med en betydelig arabisk befolkning. Ordføreren i Lod, Yair Revivo, oppfordret statsminister Benjamin Netanyahu til å sette ut israelsk grensepoliti i byen, og mente at byen hadde «helt mistet kontrollen» og beskrev det som «nesten en borgerkrig. Minutter etter at fristen gikk ut skjøt Hamas over 150 raketter mot Israel.
Et annen Hamas-medlem ble drept 11. Det er også et problem at en stat som Israel, som bryter internasjonal rett, får fortsette uten å møte motstand fra verdenssamfunnet.
Det er Israel som okkupasjonsmakt som har det fulle og hele ansvaret for katastrofen som nå har foregått de siste dagene. Det er på tide at regjeringen anerkjenner FN sitt vedtak om at Israel sin okkupasjon av Palestina er ulovlig, og at Israel bryter menneskerettighetene ved å frata det palestinske folket grunnleggende humanitære rettigheter. Det er på tide at norske myndigheter innfører sanksjoner mot Israel som en okkupasjonsmakt.
Massevis av løgner om Israels overgrep på palestinerne florerer. Det Bjørnsen og Røe nevner på slutten av sin artikkel tror jeg er et eksempel på det. Når de sier at bosettere angrep en bonde i landsbyen al-Luban al-Shar qiyya og drepte både hesten, hunden og kua, ødela vannforsyningen og prøvde å sette fyr på huset, har jeg vanskelig for å tro at det er sant ut fra min kjennskap til bosetterne og jøder generelt.
Konfrontasjoner[ rediger rediger kilde ] Flyfoto av Al-Aqsa-moskeen på tempelhøyden, åsted for noen av sammenstøtene. Palestinere og israelere barket sammen for første gang den 6. Disse ble oppløst av det israelske politiet, som arresterte minst sju personer. Det palestinske Røde Halvmåne -forbundet uttalte at 136 personer ble skadd i Jerusalem den natten, og den israelske regjeringen sa at seks politimenn hadde blitt såret i kampene. Videre kamper fant sted 8.