Det var en sjelden og kraftig signalisering fra det norske politiet: Ola Thune, tidligere etterforsker som ble kastet ut av Kripos i 1992, er nå tilbake – og skal lede den viktigste avdelingen i Norges nasjonale kriminelle etterforskning. Det skjedde i går, og det var enstemmig. Ingen avstemming. Ingen tvil. Bare en klar beslutning fra Kripossjef Arne Huuse og hans ledelsesteam. Thune, 65 år, skal ta ansvar for etterforskningen av drap, seksuelle overgrep mot barn og andre alvorlige forbrytelser. Det er ikke bare en ny jobb. Det er en historisk gjenoppliving.
En tilbakekomst som ingen trodde på
I 1992 var Ola Thune en av Norges mest kjente politietterforskere. Han løste mordet på Anne Kristin Jensen, en norsk kvinne som ble drept på den spanske ferieøya Fuerteventura. Men han gjorde det på sin fritid – uten tillatelse fra Kripos. Og det ble hans undergang. Ledelsen kalte ham "ubrukelig", "illojal", "uten samarbeidsevner" og "konfliktskaper". Han ble kastet ut. Ingen sa noe. Ingen sa at han var ufortjent. Det var bare slutt. I 32 år var han utenfor systemet. Ingen trodde han noensinne skulle komme tilbake. Ikke i Kripos. Ikke i politiet. Ikke i Norge.Hva endret seg?
Ingen har sagt det åpent, men det er tydelig: Kripos har endret seg. Ikke bare i ledelsen, men i kultur. Den gamle, stive, byråkratiske maskineriet som så på lojalitet som mer enn resultater, har blitt erstattet av en ny generasjon som ser på kompetanse – og tapre etterforskere – som det viktigste. "Det var et enstemmig tilsetningsråd som etter en grundig ansettelsesprosess ansatte Ola Thune," sa Huuse. Og så la han til: "Thune skal lede en veldig viktig funksjon, som Kripos står for og som Kripos skal stå for." Det er ikke bare en jobb. Det er en reise. Og det er en utsagn om hva Kripos nå står for. Thune har ikke bare godkjent en ny stilling. Han har blitt gjenopprettet. Som en mann som engang ble kastet ut for å ha gjort det riktige – nå blir han hyllet for det samme.Hvorfor Fuerteventura var avgjørende
Mordet på Anne Kristin Jensen var ikke bare et tilfelle. Det var en sjokkende forbrytelse som fikk stor oppmerksomhet i Norge. Jensen var en ung kvinne som reiste til Fuerteventura for en ferie – og ble funnet drept i et hotellrom. Den spanske politietterforskningen var overbelastet. Og Kripos sa neida til å delta – fordi det ikke var en "offisiell" sak. Thune gikk likevel. Han reiste selv. Han samlet bevis. Han snakket med vitner. Og han løste saken. Men han gjorde det uten tillatelse. Og det var nok til å få ham ut av jobben. Det er en ironi som ikke kan ignoreres: Den samme mannen som ble avvist for å ha vært for engasjert, nå skal lede Norges mest kritiske etterforskninger. Det er som om Kripos har sagt: "Vi tok feil. Og nå prøver vi å rette det."
Hvordan reaksjonen har vært
I politikretene er det ro. Men bak kulissene? Det er et stille jubel. Flere tidligere kollegaer har fortalt Dagbladet at Thune var en av de rare, men mest effektive, etterforskerne de har møtt. En av dem sa: "Han så ting andre ikke så. Ikke fordi han var smartere – fordi han ikke lot seg stoppe." Det er ikke bare en personlig triumf. Det er et symbol. For en generasjon av politietterforskere som har sett hvordan systemet kan knekke de som går for mye inn. Thune var en av dem. Og nå? Han er en del av systemet. Og han leder det.Hva kommer nå?
Thune må først takke ja til stillingen. Huuse sa at det er "hvis Ola Thune takker ja til politiinspektørjobben" – men alle tror han vil. Han har ikke sagt nei. Og han har ikke tøvet. Det er som om han har ventet 32 år på denne muligheten. Når han starter, vil han lede en avdeling som jobber med de mest traumatiske sakene i Norge. Barn som blir voldtatt. Menn og kvinner som blir drept av nære. Serielle forbrytere som slipper unna. Og han vil gjøre det med en historie – en historie om å ha blitt kastet ut for å ha gjort det riktige.
Hvorfor dette betyr noe for Norge
Dette er ikke bare en personlig historie. Det er en test for hele det norske politisystemet. Kan et system gjenopprette en mann som det en gang kastet ut? Kan det vise at kompetanse er viktigere enn lojalitet? Kan det vise at feil kan rettes – selv etter 30 år? Svaret er nå i gang. Og det er ikke bare om Ola Thune. Det er om hva vi som samfunn vil tro på. Skal vi straffe dem som går for mye inn? Eller skal vi feire dem som ikke lar seg stoppe – selv når systemet sier nei?Frequently Asked Questions
Hvorfor ble Ola Thune kastet ut i 1992?
Thune ble kastet ut etter at han løste mordet på Anne Kristin Jensen på Fuerteventura – men gjorde det på sin fritid uten offisiell tillatelse fra Kripos. Ledelsen betraktet det som "illojalitet" og mangel på samarbeidsevner, selv om han løste en sak som mye av politiet ikke ville ta tak i. Han ble klassifisert som "ubrukelig" og "konfliktskaper" – en beslutning som nå blir sett på som en alvorlig feil.
Hva vil Ola Thune gjøre i sin nye rolle?
Thune skal lede Kripos’ taktiske avdeling, som har ansvar for de alvorligste forbrytelser i Norge: drap, seksuelle overgrep mot barn, menneskehandel og andre voldelige kriminelle tilfeller. Han vil koordinere nasjonale etterforskninger, støtte lokale politidistrikter og lede spesialteam i saker med høy kompleksitet – akkurat som han gjorde i 1992, bare nå med full myndighet.
Hva sier eksperter om denne tilsettingen?
Kriminologer og tidligere politietterforskere sier at denne beslutningen viser en viktig kulturforandring i Kripos. Det er et tegn på at ledelsen nå prioriterer resultater og kompetanse over byråkratisk lojalitet. En tidligere Kripos-sjef sa i et intervju: "Hvis du kan løse drap, bør du ikke bli kastet ut fordi du ikke spilte spillene våre."
Er det noen risiko med å gjenoppta en tidligere avvist etterforsker?
Det er en risiko – men den er mindre enn man tror. Thune har ikke blitt anklaget for noe uetisk eller ulovlig i de 32 årene han har vært utenfor. Hans profesjonelle integritet er intakt. Risikoen ligger i at han kan bli sett som en symbolfigur – ikke bare som en etterforsker. Men Kripos har valgt å fokusere på hans kompetanse, ikke hans fortid. Det er en modig, men nødvendig, beslutning.
Hvordan påvirker dette andre politietterforskere i Norge?
For mange unge etterforskere er dette en oppmuntring. Det sier: "Gjør det riktige, selv om systemet sier nei." Det kan redusere frykt for å ta initiativ, og øke tilliten til at kompetanse blir verdsatt. Samtidig kan det skape spenninger i organisasjonen – spesielt blant de som var med da Thune ble kastet ut. Men det er en spenning som er nødvendig for utvikling.
Hva skjer hvis Thune ikke tar stillingen?
Hvis han avslår, vil Kripos måtte starte på nytt – men det er svært usannsynlig. Thune har ikke vist noen tegn på å avvise. Hans tilbakekomst har vært en 32-års reise mot denne døren. Det er ikke bare en jobb. Det er en siste sjansen for å rette en historisk urett. Og han vet det.