Lo Utdanningsforbundet

  1. Mer om
Lo Utdanningsforbundet

Lo Utdanningsforbundet Handel



Fagforbundene i LO er landsomfattende organisasjoner som er bygd opp av lokale fagforeninger eller avdelinger. Hvert fagforbund dekker bestemte Med over 180.000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges nest største fagorganisasjon og den desidert største i utdanningssystemet Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig fagforening for pedagogisk personale innenfor alle utdanningsnivå, og har vært med i Unio siden starten i LOfavør er fordelsprogrammet for deg som er organisert i et LO-forbund. Med over 970 000 medlemmer har vi kraften til å forhandle frem gunstige og trygge Utdanningsforbundet er yrkesorganisasjon og fagforening for pedagogisk personale i utdanningssektoren, fra barnehage til universitet og

Både interne dokumenter og personer er anonymisert i studien. Som nevnt innledningsvis er det ikke uvanlig å sette spørsmålstegn ved troverdigheten til yrkesorganisasjoners argumentasjon for innføring av adgangsbegrensninger som sertifikater og utdanning, fordi disse av taktiske hensyn kan tilpasses normer med stor oppslutning Elster, 2007, s.

I relasjon: Baderomsvekt jula

En utbredt oppfatning i så vel økonomisk som sosiologisk profesjonsteori er at profesjoner begrunner monopolbestrebelser med henvisning til samfunnsinteresser, også når økonomiske hensyn ligger bak eks. I denne studien legger jeg til grunn at antakelsen om at kollektive aktører handler og argumenterer strategisk for å nå sine mål er rimelig.

Derfor er to grep tatt for å hanskes med den metodiske utfordringen muligheten for vikarierende argumentasjon representerer. Det ene er at analysen er strukturert etter et skille mellom offentlig framførte argument og bakenforliggende motiv, for å ta høyde for at det kan forekomme en diskrepans mellom disse dimensjonene. For det andre er analysen gjennomført via den metodiske framgangsmåten prosess-sporing. Prosess-sporing går ut på så detaljert som mulig å kartlegge hendelsesforløp som leder fram til ett eller flere kjente utfall.

Et hovedpoeng i metoden er å sammenlikne gjengivelser, forklaringer og begrunnelser fra ulike kilder og aktører, for slik å bedre kunne vurdere hvordan hendelser og politiske prosesser faktisk forløp. Forklaringene på paradokset som ligger til grunn for denne artikkelen, korresponderer med det Hall 2006, s.

For en oversikt over hendelsesforløpet i sakene som analyseres i artikkelen, se tidslinjene i vedlegg. Offentlig framførte argumenter Obligatorisk master for grunnskolelærere Utdanningsforbundets vedtak om at «all lærerutdanning bør være på mastergradsnivå og være profesjonsrettet», ble gjort av sentralstyret høsten 2006.

Foranledningen var en evaluering av allmennlærerutdanningene som meldte om svikt på flere punkt; den akademiske kvaliteten var for dårlig, samtidig som utdanningen var lite praksisrettet. Sluttrapporten var like om hjørnet da sentralstyret i Utdanningsforbundet fattet vedtak om å møte evalueringen med både ny politikk og ny retorikk. Grunnlaget ble lagt i dokumentet «Med Utdanningsforbundet for god lærerutdanning».

Det overgripende tiltaket var en tydelig profesjonsinnretning på utdanningen, der både de praksisrettede og akademiske elementene skulle bli styrket.

Profesjonsaspektet skulle slik «gjennomsyre lærerutdanningene» og gi studentene «solide fagkunnskaper og høy profesjonsbevissthet». Noen uker senere ble strategien supplert med noen «ytterligere presiseringer relatert til policydokumentet». Her får femårig allmennlærerutdanning en begrunnelse gjennom flere punkt, der argumentet om at læreryrkets egenart og krevende mandat «fordrer en krevende utdanning» var det styrende. Master skulle slik bidra til å bedre «utdanningens og yrkets status».

Samtidig skulle det legges vekt på at allmennlærerutdanningen måtte være et selvstendig kvalifiseringsløp, ikke en samlebetegnelse på generelle mastere i skolerelaterte fag. Derfor skulle forbundet omtale den nye allmennlærerutdanningen som en «profesjonsmaster». Da forbundet noen år senere gjorde lærerkvalifisering på masternivå til en hovedsak i forkant av stortingsvalget, hadde forskningsforankring fått en mer framskutt plass i argumentasjonen: Gjennom mastergradsutdanning tilegner lærere seg forskning og utviklings-håndverket og får styrket sin vitenskapelige tilnærming til yrket.

Dette øker også lærernes kompetanse i å kartlegge og forstå elevenes forutsetninger, i å tilrettelegge bedre for læring og utvikling, og i å reflektere over praksis og bidra i skoleutvikling. Utdanningsforbundet, 2013a, s. Sertifisering Gjennom 1990- og 2000-tallet hadde lærersertifisering ved gjentatte anledninger vært tema i stortingsmeldinger om lærerutdanning, men Utdanningsforbundet hadde ikke tatt stilling i saken. Forslag om sertifisering som ble fremmet på landsmøtet i 2012, var utformet av ansatte og tillitsvalgte i sentralleddet etter mandat fra landsmøtet i 2009.

Forslaget ble avvist av landsmøtet. Det som presenteres her er derfor begrunnelsene for forslaget. Forslaget bygget videre på ideen om femårig master som kjernen i profesjonskvalifiseringen, men inneholdt i tillegg tre nye elementer: et praksisår etter endte studier, rett og plikt til veiledning i praksisperioden, samt en avsluttende vurdering der veileder og rektor skulle avgjøre om kandidaten var skikket til tittelen sertifisert lærer.

I medieutspill ble også rett og plikt til etter- og videreutdanning nevnt som del av sertifiseringspakken, slik at lærere som ikke oppdaterte kunnskapen sin i løpet av karrieren kunne risikere å miste sertifiseringen. Men dette ligger ikke i landsmøtedokumentene.

Forslaget var skåret over lesten til de klassiske profesjonenes kvalifiseringsprogrammer — i sakspapirene til landsmøtet understrekes parallellen til legenes og advokatenes turnusår.

Evaluering av lærekandidatordningen

Her heter det også at ordningen skulle tydeliggjøre hva som «bør krevjast for å fylgje ansvaret som ligg til læraryrket», og i tillegg bidra til å «trekkje eit skarpare skilje mellom dei med og dei utan lærarutdanning».

Slik skulle sertifiseringen i sin tur bidra til å «auka kvalitet og status ved at ein synleggjer profesjonen sitt ansvar, den unike kompetansen som må til, og kva for krav profesjonen sjølv set til yrkesutøvinga». Sertifiseringsordningen skulle slik bidra til å gjøre lærernes formelle monopol over undervisningen mer reell: Ein treng ein fullverdig lærarkompetanse for å gjere ein fullverdig jobb som lærar i skule og barnehage.

Utstrekt bruk av dispensasjonar og tilsette utan godkjent pedagogisk utdanning underkjenner den kompetansen som trengs, og kan også medverke til å skade tilliten og statusen til profesjonen. Forslaget framsto med andre ord som en nokså renskåret profesjonsstrategi og svarer også til sentrale forventninger i lukningslitteraturen: både statusheving for læreryrket og å gjøre skillet mellom kvalifiserte og ukvalifiserte tydeligere.

Karakterkrav 4 i matte I motsetning til master og sertifisering, der Utdanningsforbundets ledelse formulerte egne forslag om å gjøre dette til to sentrale elementer i et nytt profesjonsrettet kvalifiseringsløp for lærere, var spørsmålet om karakterkrav 4 i matte utelukkende et myndighetsinitiativ.

Tiltaket ble lansert i den politiske plattformen til Solberg-regjeringen og skulle gjelde både grunnskole- og lektorutdanningene. Regjeringens langsiktige mål var å innføre karakterkrav 4 i samtlige av basisfagene matte, engelsk og norsk.

Utdanningsforbundet støttet innføring av karakterkrav 3 i norsk, matte og engelsk da dette ble foreslått og innført av den rød-grønne regjeringen i 2012. I likhet med spørsmålet om sertifisering, er dette en sak man med utgangspunkt i lukningsteori skulle forvente at lærerne skulle ønske velkommen.

I stedet skjer det motsatte: lærerne går imot endringen, og da nettopp med henvisning til at tiltaket vil føre til lærermangel. I høringssvaret fra forbundet pekes det på at antall kvalifiserte søkere gikk betydelig ned i 2005, forrige gang opptakskravene til allmennlærerutdanningen ble hevet, den gang også med Utdanningsforbundets støtte.

Nå var Utdanningsforbundet redd for at ytterligere innskjerping ville innsnevre rekrutteringsgrunnlaget tilsvarende. I høringssvaret heter det: [D]et er andre virkemidler enn innføring av karakteren fire i matematikk som best vil styrke lærerkompetansen, heve læreryrkets status, redusere frafallet og øke elevenes læringsutbytte i skolen. Ved å gjøre læreryrket mer attraktivt, vil en også kunne mobilisere den betydelige reservestyrken av utdannede lærer som ikke jobber i skolen.

Standpunktet er konsistent med forbundets synspunkt i spørsmålet om godkjenning av utenlandske lærerutdanninger, der Utdanningsforbundet i en årrekke har vært en pådriver eks. Utdanningsforbundet, 2008b. En informant forklarer: Nei, vi har aldri gått inn for å begrense antallet. Vi vet at en ukvalifisert ikke kan gjøre samme jobben som en kvalifisert, men hvis alternativet er at ikke alle fikk gå i skolen, så hadde vi aldri gått inn for det.

Lønnsoppgjør

Men det har jo i store perioder vært lærermangel, veldig stor lærermangel. I tid sammenfalt regjeringens høringsbrev med lanseringen av en framskrivning fra SSB som viste at Norge ville mangle i overkant av 35 000 kvalifiserte lærere i 2025. I stedet for å styrke lærernes stilling, mente forbundet dermed at skjerpede krav ville svekke lærerne fordi behovet for ukvalifisert arbeidskraft ville øke.

Daværende nestleder Steffen Handal uttalte til VG: «På den ene siden hever man terskelen inn i skolestuen, på den andre siden står døren på vidt gap for ukvalifiserte til å undervise i skolen. Å være lærekandidat i stedet for lærling innebærer at man ikke har som mål å nå alle læreplanmål, man har en redusert læreplan. Det å være lærekandidat er ikke definert som spesialundervisning.

Lærekandidatordningen fungerer godt for lavt-presterende elever Studien viser at lærekandidater med svakt prestasjonsgrunnlag fra grunnskolen oppnår bedre kompetanse som lærekandidater i form av gjennomføring og resultater. I oddetallsårene har organisasjonene derfor mellomoppgjør - og forhandler bare om lønnen det året.

I begge lønnsoppgjørene er det lov å bruke streik og lockout som virkemidler i forhandlingene. Hva skjer i lønnsoppgjøret? I et lønnsoppgjør forhandler partene som representerer arbeidsgiverne, og partene som representerer arbeidstakerne, om hvilken lønn arbeidstakerne skal få det året.

Forsiden Riksmekleren

De to største organisasjonene som forhandler, er arbeidstakernes organisasjon LO, og arbeidsgivernes organisasjon NHO. Hvis ikke partene klarer å bli enige, må de gå i mekling hos Riksmekleren.

Her får de en frist til å finne en løsning på forhandlingene. Men de kan forhandle på overtid, hvis de trenger det. Hvorfor vil NHO at lønnsveksten skal være på 2,2 prosent i år? NHOs argument er at en lønnsvekst høyere enn 2,2 prosent, altså høyere enn Norges handelspartnere, vil ramme de norske bedriftene som handler med utlandet.

YS ber om vurdering på sammensettingen av Nasjonalt fagskoleråd YS ber om at KUF-komiteen gjør en vurdering på sammensettingen av Nasjonalt fagskoleråd under sin behandling av Stortingsmeldingen. Fagskoleutdanning er viktig for spesialisering og videreutdanning rettet mot de med fagbrev eller tilsvarende yrkeskompetanse.

Det er dette fagskolene skal profilere seg på, det er dette de skal være gode på, og det er dette som skal være med på å befeste fagskolenes plass og rolle i utdanningssystemet, sa Søgård.

Det er det ingen andre som tilbyr. Regjeringen har vært under hardt press for å finne midler til flyktningtiltak i Norge.

Et av forslagene er å avvikle informasjonsstøtteordningen, som FN-sambandet får sine midler fra. Blir dette vedtatt, vil en organisasjon som bidrar med kunnskap og legger til rette for debatt og engasjement om FN og internasjonale spørsmål legges ned med et pennestrøk. Internasjonale spørsmål er mer aktuelle i skolen enn på lenge.

LO UTDANNINGSFORBUNDET Relaterte emner

Simen Aker Grimsrud simen lomedia. Fagforbundet organiserer også faglærte og assistenter som omfattes av oppgjøret. Nå skal Sykepleierforbundet og Utdanningsforbundet i ny mekling for å forsøke å få mer ut av arbeidsgiverne. Dette er en prosess de selv må ta ansvar for, sier Fagforbundets leder Mette Nord til Fagbladet. Samtidig tviler hun på at det er noe mer penger å hente i en mekling. Vi har en tariffavtale, og den gjelder alle som har medlemmer i KS-området.

Lo Utdanningsforbundet
LO UTDANNINGSFORBUNDET Kommentarer:
Rapportert den Lo utdanningsforbundet
Holm fra Sarpsborg
Les også min andre nyheter. Jeg elsker absolutt Lasertag. jeg liker lese tegneserier entusiastisk.
SISTE SAKER
Kontaktskjema
MoTuWeThFrStSu
booked.net