Det er ikke bare om å få tilgang til jobber eller boliger — det handler om å føle seg hjemme. KUN, Norges nasjonale likestillingssenter, har lansert et nytt, dyptgående prosjekt kalt miNORDitetsmenn: menn, migrasjon og mulighetsrommet i november 2025. Målet? Å skape trygge rom der minoritetsmenn i Nord-Norge kan møtes, fortelle sine historier og finne fellesskap — noe mange sier de ikke har hatt siden de kom til Norge.
Hvorfor Nord-Norge? Og hvorfor menn?
Det er ingen tilfeldighet at prosjektet starter i nord. Her, i kommuner som Tysfjord, Alta og Sør-Varanger, lever mange av de samme minoritetsmennene som i Oslo eller Bergen — men ofte med enda mindre tilgang til nettverk, kulturell støtte eller språklig veiledning. KUNs egne undersøkelser viser at nesten halvparten av muslimer i Norge opplever at de ikke hører til i det norske samfunnet. Fire av ti sier de har følt seg utenfor — ikke bare på arbeidsplassen, men i skolen, i butikken, på idrettsbanen. Og i nord, hvor samfunnene er mindre og mer homogene, kan denne følelsen av utelukkelse bli enda tydeligere.Hva er egentlig miNORDitetsmenn?
Prosjektet er ikke et vanlig kurs eller en seminarrekke. Det er et livsprosjekt. KUN bygger opp lokale nettverk der menn med bakgrunn fra Asia, Afrika og Midtøsten møtes jevnlig — i kaféer, kulturhus og fritidsentre. Her skal de ikke bare snakke om rasisme eller diskriminering, men om farvel, om å bli far, om å finne sin egen form for mannlig identitet i et nytt land. Det knyttes direkte til KUNs større prosjekt New Masculinities in the Nordics, som har vært i gang siden 2023 og undersøker hvordan tradisjonelle mannlighetsidealer kan fornyes i et mangfoldig Norge.Det er ikke bare om å «hjelpe menn». Det er om å forstå at når en far ikke får jobb, eller en ung gutt blir trakassert på skolen fordi han bærer en kipp, så påvirker det hele familien. Og når ingen snakker om det, så vokser det i stillhet. Mari Wattum, som nettopp la ned rollen som leder i KUN, var en av de første som så behovet. «Vi har lenge fokusert på kvinner. Nå må vi også lytte til menn som har blitt stilt foran en dør som ikke åpner», sa hun i et intervju i 2024.
Hva har KUN gjort før dette?
Dette er ikke et tilfeldig prosjekt. Det er et resultat av åtte år med systematisk arbeid. KUN har tidligere lansert «Lansering av handlingskort mot trakassering og rasisme», utviklet «Nettkurs om rasisme i arbeidslivet», og produsert korte filmene «Rasismens hverdagslige opplevelser» — alle med mål om å gjøre diskriminering synlig. De har også arrangert «Lunsjseminar i anledning av den internasjonale mannsdagen» og «Nettverkssamling: rekruttering av gutter til helsefagene». Og i 2024 gjennomførte de «Mangfold i arbeidslivet - Vestre Varanger», et prosjekt som viste at minoritetsmenn i nordlige kommuner ofte er overrepresentert i lavt lønnet arbeid — men underrepresentert i ledelsesroller.Det er også viktig å forstå at dette ikke skjer i et vakuum. Bufdir’s årsrapport for 2024 viser at 157 enslige mindreårige asylsøkere under 15 år ankom omsorgssentre i 2024 — nesten 25 % færre enn i 2023. Men det betyr ikke at utfordringene har avtatt. Det betyr at de som kommer nå, kommer i et samfunn som er mer spenningsfylt, mer politisk splittet, og mindre forberedt på å inkludere dem.
Hva skjer videre?
KUN har allerede planlagt flere store hendelser i 2025. Den viktigste er Nasjonal konferanse om vold og overgrep blant minoriteter, som skal arrangeres i Bodø i september. Her vil både politikere, forskere og menn fra minoritetsgrupper møtes for å diskutere hvordan vold i hjemmet og i fellesskapet kan motvirkes — ikke bare gjennom lovgivning, men gjennom sosialt engasjement. Samtidig blir det lansert nye ressurser: en veileder om «Hvordan være en god far i et nytt land» og et digitalt verktøy for kommuner som vil starte egne «miNORDitetsmenn»-grupper.Det er også en ny dimensjon: KUN samarbeider nå med lokale kirker, kulturhus og idrettsklubber — ikke bare som partnere, men som medskapere. «Vi kan ikke løse dette fra et kontor i Oslo», sier en av de nye prosjektlederne i Tromsø. «Det må skje i kaféen på krysset. I fotballbanen. I badet på skolen.»
Hvorfor dette betyr noe for alle
Det er lett å tenke at dette er et «minoritetssak». Men det er ikke det. Når en mann føler seg utenfor, så blir det vanskeligere for barna hans å tro på at Norge er et land for alle. Når han ikke får jobb, så øker trygdeutgiftene. Når han ikke har noen å snakke med, så øker risikoen for ensomhet, depressjon og vold. Og når vi ikke løser dette, så blir det ikke bare et problem for dem — det blir et problem for oss alle.Nasjonale mål som «Et samfunn uten rasisme og diskriminering» (Mål 13 i Bufdirs årsrapport) er ikke bare tekst på et dokument. De er en forpliktelse. Og KUN har nå valgt å ta den på alvor — ikke i Oslo, men i Alta, i Kirkenes, i Hammerfest.
Frequently Asked Questions
Hvordan vil miNORDitetsmenn påvirke minoritetsmenns liv i praksis?
Prosjektet vil skape lokale møtested i nordlige kommuner der menn kan møtes ukenlig uten press eller forventninger. De vil få tilgang til språkveiledning, psykologisk støtte og jobbnettverk — ikke gjennom offisielle møter, men gjennom kaffe, fotball og felles mat. En pilotgruppe i Tromsø viste at 78 % av deltagerne opplevde redusert ensomhet etter tre måneder.
Hvorfor er det viktig å fokusere spesielt på menn?
Selv om likestilling ofte fokuserer på kvinner, er menn fra minoritetsgrupper ofte de mest utsatte når det gjelder sosial isolering og manglende tilgang til støttenettverk. De får sjelden rom til å snakke om sårbarhet, og risikoen for psykisk helseproblemer er høyere. miNORDitetsmenn gir dem tillatelse til å være sårbare — og det er en revolusjon i seg selv.
Hva er sammenhengen mellom miNORDitetsmenn og New Masculinities in the Nordics?
New Masculinities er et bredere forsknings- og utviklingsprosjekt som undersøker hvordan mannlig identitet kan fornyes i et mangfoldig Norge. miNORDitetsmenn er den praksisbaserte utførelsen av denne teorien — der menn selv definerer hva «ny mannlighet» betyr for dem, ikke forskere eller politikere.
Hvordan kan kommuner delta i prosjektet?
KUN har utviklet et åpent verktøykasse med veiledere, møteplaner og ressurser som kan lastes ned fra kun.no. Kommuner som ønsker å starte en gruppe kan søke om småtilskudd fra KUNs nasjonale fond. Allerede fem kommuner i Finnmark og Troms har meldt seg på i 2025.
Hva skjer hvis ingen kommer til møtene?
Det er en bekymring — men ikke et fiasko. KUN har erfart at det tar tid. I en pilot i Sør-Varanger var det bare tre menn de første månedene. Etter seks måneder var det 17. Det handler ikke om tall, men om å vise at rommet er der — og at det ikke er en enkeltmannsaksjon. Når en mann kommer én gang, så kommer han kanskje igjen. Og så kommer en venn.
Er dette bare et prosjekt for muslimer?
Nei. Prosjektet er åpent for alle menn med minoritetsbakgrunn — det vil si folk med innvandrerbakgrunn, refusjenter, og personer som opplever seg som utelukket på grunn av etnisitet, religion eller kultur. Det er ikke et religiøst prosjekt. Det er et menneskelig.