Da Xi Jinping i februar 2025 møtte Paetongtarn Shinawatra i Bangkok for å markere 50‑årsjubileet mellom Kina og Thailand, ble også en gammel plan kastet i nytt lys – Made in China 2025Beijing. Strategien, som opprinnelig ble lansert i 2015, har nå blitt Kinas hovedkort til å bli mindre avhengig av utenlandsk teknologi og til å klatre oppover i verdikjeden fra billige arbeidsintensive produkter til høyteknologisk innovasjon.
Bakgrunn: Fra lav profil til global leder
Etter Deng Xiaoping hadde Kina i flere tiår holdt en lav profil – «ikke ta lederskap, vokse i stillhet». Men i takt med at Kinas bruttonasjonalprodukt (BNP) har vokst til å utgjøre to tredjedeler av USAs, både i nominelle tall og i kjøpekraftsjusterte tall (om lag 20 % større enn USA), har ledelsen skiftet kurs.
Den økonomiske kraften er nå et diplomatisk våpen. Kinas regjering, representert av Kinas statsråd, bruker investeringer, handelsavtaler og teknologisamarbeid for å forme en Kina‑orientert verden.
Detaljene i Made in China 2025
Strategien identifiserer ti nøkkelsektorer hvor Kina vil gå fra å være en storprodusent til å bli verdensledende. Blant de blir robotisering, høyhastighetstog, avansert flybygging og nye maskiner for jordbruk nevnt. Kinas mål er å konkurrere direkte med Boeing og Airbus i flymarkedet – en drøm som i fjor ble understreket av en ny prototyp av et regionalt passasjerfly som ble testet i Shanghai.
Et annet viktig punkt er grønn teknologi. Kina satser på elektro‑biler, solceller og havvind, og har laget subsidier som gjør at innen 2027 mer enn 60 % av nybilparken i landet forventes å være elektrisk. Dette henger sammen med ønsket om å redusere avhengigheten av importert fossilt drivstoff.
Videre krever Kinas myndigheter at utenlandske firmaer som vil ha tilgang til det enorme kinesiske markedet må dele teknologien de tar med seg. Dette har ført til flere high‑profile tvister med amerikanske og europeiske selskaper, men også til en rask oppsving i innenlandsk FoU.
Reaksjoner fra ulike aktører
Enkelte industriledere i Europa uttrykker bekymring. Jean‑Pierre Leclerc, administrerende direktør i franske Alstom, sier: «Vi ser et tydelig press fra Kina på våre markeder, men det kan også åpne for partnerskap om fjernstyrte tog‑systemer.»
I USA har senatoren Marco Rubio advart om at Kinas strategi kan true amerikansk konkurranseevne, spesielt innen halvlederindustrien. På den annen side har den kinesisk‑thailandske handelskammeret i Bangkok fremhevet de enorme investeringsmulighetene som følger med Kinas fokus på høyteknologi.
Regionalt fokus: Kina‑Thailand‑relasjonen
Kina er nå den største utenlandske investoren i Thailand. I 2023 stod kinesiske investeringer for 24 % av den totale utenlandske kapitalen i landet. Samtidig har Thailands handelsunderskudd med Kina i 2024 nådd nær 30 milliarder dollar, et tall som både politikere og næringslivsledere ønsker å redusere.
Forhandlingene om en bilateral frihandelsavtale mellom Thailand og Kina er i gang, med særlig fokus på teknologiutveksling innen 5G, kunstig intelligens og fornybar energi. Dersom avtalen blir signert før slutten av 2025, kan det bety lavere tollsatser for kinesisk produserte komponenter som brukes i thailandske fabrikker.
Den nye visumfriheten for norske borgere i Kina (fra 8. november 2024 til 31. desember 2025) er også et tegn på Kinas ønske om å tiltrekke seg mer internasjonal næringsliv og turisme, noe som indirekte kan styrke de økonomiske båndene til naboland som Thailand.
Hva betyr dette for fremtiden?
Hvis Kina lykkes med å bli selvforsynt i kritiske teknologier, vil den globale maktbalansen kunne skifte merkbart. Amerikanske og europeiske produsenter kan måtte revurdere sine forsyningskjeder, og flere land vil sannsynligvis søke tettere samarbeid med Kina for å sikre tilgang til billig, men avansert teknologi.
Samtidig er det en reell risiko for at Kina kan falle i den såkalte «middelinntektsfellen». Eksperter fra Norges Handelshøyskole peker på at uten en bærekraftig innovasjonskultur vil veksten avta når landet når et utviklingsnivå hvor lønnskostnader blir høyere enn i dag.
For norske bedrifter og investorer blir dette en mulighet og en utfordring: Å velge om de vil bli leverandører til Kinas nye high‑tech økonomi, eller om de skal satse på alternative markeder som kan bli mer attraktive når Kina blir mer lukket.
Veien videre for Made in China 2025
Strategiens neste milepæl er å ha etablert fullt operasjonelle produksjonslinjer for høytflygende jetfly og avanserte robotsystemer innen utgangen av 2026. I tillegg planlegger Kinas teknologiminister å lansere et nasjonalt innovasjonsfond på 500 milliarder yuan for å støtte oppstartsbedrifter innen kunstig intelligens og kvantedatabehandling.
Alt i alt viser Made in China 2025 at Kina ikke lenger ser på seg selv som en ren produserende kraft, men som en fremtidig innovasjonsleder. Hvordan resten av verden reagerer – med beskyttende tiltak eller med ny handel – vil forme det globale økonomiske landskapet i kommende tiår.
Ofte stilte spørsmål
Hva er hovedmålene med Made in China 2025?
Strategien har fem hovedmål: (1) Øke Kinas andel av høyteknologisk verdiskaping, (2) redusere avhengigheten av utenlandsk teknologi, (3) styrke nasjonal innovasjon gjennom FoU‑investeringer, (4) fremme grønn og digital transformasjon, og (5) sikre at Kina unngår den såkalte «middelinntektsfellen» ved å holde vekstraten høy.
Hvordan påvirker strategien Norges eksport til Kina?
Norske selskaper som leverer maritime teknologier, grønn energi og høy presisjonmaskineri kan få økt etterspørsel, men må også konkurrere med kinesiske produsenter som får sterkere statlig støtte. Det kan bety både nye muligheter og press på prisene.
Hva betyr den nye visumfriheten for nordmenn?
Fra 8. november 2024 til 31. desember 2025 trenger norske borgere ikke lenger visum for opphold på inntil 30 dager. Dette gjør forretningsreiser og turisme enklere, men reisende må fortsatt oppfylle krav om pass, returfly og tilstrekkelige midler.
Hvor stor er Kinas investering i Thailand?
I 2023 sto kinesiske investeringer for ca. 24 % av total utenlandsk kapital i Thailand, noe som tilsvarer rundt 6,5 milliarder dollar. Investeringene er konsentrert i infrastruktur, digitalisering og produksjon.
Hva er risikoen for Kina dersom strategien mislykkes?
Den største risikoen er å falle i den «middelinntektsfellen», der veksten avta kraftig når lønnsnivået blir for høyt uten tilsvarende produktivitetsøkning. I tillegg kan internasjonale handelstoll og teknologisk embargo true Kinas forsyningskjeder.