Content [hide]
En asymptote til en funksjon er i analytisk geometri en rett linje som funksjonen nærmer seg når argumentet eller funksjonsverdien går mot pluss eller minus uendelig. Noen forfattere krever at funksjonen ikke krysser asymptoten uendelig mange Dersom f(x) går mot et fast tall når x går mot uendelig, har grafen en horisontal asymptote En asymptote kan være vertikal, horisontal eller skrå. Beskrivelse av eventuelle asymptoter er en viktig del av kartleging av egenskapene til en funksjon Vi ser at grafen har en vertikal asymptote for x = 2 og en horisontal asymptote For å finne den horisontale asymptoten må vi undersøke hva som skjer med Asymptote, rett eller krum linje som en kurve (eller gren av en kurve) stadig nærmer seg, når den strekker seg mot uendeligheten
Han fant seg til rette i dens hjerte. Minotaurens leilighet var liten, og lå like ved gamlekirken. Slik det var i det området, lå den i et bygg der første etasje var et bordell.
Ved siden av postkassene og ringeklokkene sto kvinnene i undertøyet, noen med bhen på, andre med brystene bare. Ingen la merke til minotauren så lenge han brukte frakken og cowboyhatten han hadde kjøpt på sin siste amerikareise. Slik hadde det blitt. Først hadde de sett på ham som en gud, deretter som et monster. Nå, når noen en sjelden gang så rett på ham, var det med et blikk som ellers var forbeholdt de ytterst gamle og syke, et blikk som hadde like deler frykt og avsky i seg.
Det var et blikk som ikke kunne møtes, fordi det aldri nådde øynene hans. Minotauren hadde levd for lenge. For alt han visste, var han den eneste av sitt slag som var igjen i verden, og han var utmattet. De mektige hornene hans var merket av hakk og skår. I årenes løp hadde han brølt og skrapet og stanget. Det kunne han ikke gjøre lenger. En gang mot slutten av det nittende århundre hadde han blitt skutt med en rifle, og ligget på sykeleiet i en måned.
Det var siste gang han hadde vært i kamp. Noen ganger var han stolt over hornene sine, og hakkene i dem.
Andre ganger våknet han fra en drøm der de hadde falt av og nye horn var i ferd med å vokse ut av tinningene, myke og smidige horn, dekket av en tynn hinne og med uendelig fine spisser. Minotauren hadde føtter, ikke klover, men huden var så grov og ru at det var lite til forskjell. Iblant hadde de stelt med ham i labyrinten, ungdommene som hadde kommet fra skipene med mange årer.
De hadde vært redde for ham, og forsøkt å gjøre ham til lags. Han hadde spist dem alle sammen uansett, men når han ønsket det, lot han dem først smøre ham inn med olje og skrape ham ned.
Leiligheten der minotauren bodde, var ikke stor. Hornene hans hadde skrapet opp vegger og dørkarmer. Han sov på en madrass med lange flenger på begge sider, og tilberedte måltidene sine på en sliten gasskomfyr i hjørnet av rommet som var kjøkken, stue og soverom. Det eneste minotauren hadde brukt penger på, var dørlåsen og det store pengeskapet. En gang hver måned solgte han en av gullmyntene, for langt mindre enn den var verdt, og betalte huseieren kontant.
Til gjengjeld fikk han være helt i fred. De tunge narkotiske stoffene tiltalte ikke minotauren, men han røykte marihuana. THC-innholdet hadde steget mye siste årene. Det innebar at pengene strakk lenger, men det hadde også svekket disiplinen hans. Lenge hadde han prøvd ikke å gjøre det hver dag, så opplevelsen fremdeles skulle bety noe. En gang i tiden hadde han holdt seg klar i en uke, rullet seg noe virkelig potent, og drømt om orakelet i Delfi.
Røyken i den trange leiligheten ble røyken fra selve fjellet, og Pythias ansikt fylte bevisstheten hans. Men hva hun sa til ham, det husket han aldri når han våknet. Sett inn 100 der, hva gir det?
Vi får et enda mindre tall. Hvis du prøver med x er lik 1000, kommer det til å bli enda mindre enn det. Det er fordi denne termen her vokser raskere, enn alle de andre termene. Det er derfor våres horisontale asymptote er y er lik 0.
Det siste vi skal gjøre vi har tegner alle asymptotene våres er bare å prøve av noen punkter. La oss tegne en liten tabell her.
Dette er tabellen våres. Når x er lik 0, hva er så y? Når x er lik jeg vet ikke helt, la oss bare prøve x er lik 1, hva får vi da? Vi har 1 over jeg skriver det her.
Det gir bare 0, så vi har minus 6. Når x er lik minus 1, hva får vi da? Når x er lik minus 1, vi har minus 1 over minus 1 i annen, som er 1 minus, minus 1. Så det gir pluss 1 vent, minus, minus 1 minus 6. Dette er minus 1, så dette gir minus 1 over 2 minus 6 over minus 4.
Det er sånn ca her. Jeg tegner det i en mørkere farge. Du kan fortsette å tegne flere punkter på grafen, men det ser ut som at vi nærmer oss denne vertikale asymptoten fra høyre, vi går mot evigheten i pluss. Prøv å bruke informasjon fra tidligere trinn og litt logikk først.
Noen av disse fremgangsmåtene kan involvere å løse en høy grad polynom.
Hvis du ikke kan finne eksakte løsninger gjennom faktorisering, formler eller andre midler, deretter beregne løsninger ved hjelp av numeriske teknikker som Newtons metode. Hvis du prøver å gjøre dette med bare Precalculus metoder, kan du erstatte trinnene om å finne den lokale Extrema ved å beregne flere andre x, y beordret parene mellom hvert par av asymptoter.
I sjeldne tilfeller kan telleren og nevneren har en felles nonconstant faktor. Hvis du følger trinnene, vil dette vise seg som et null og en vertikal asymptote på samme sted. La f være en funksjon. Vertikale asymptoter er på en måte et grensetilfelle som fremkommer ved at vi lar a. Vi skal studere asymptoter først og fremst for rasjonale funksjoner, så la oss repetere kort hva disse er.
La oss ta noen eksempler. Jeg fascineres av hva studentene kommer frem til. Jeg får mye inspirasjon av dem. A: Det er logisk å forestille seg børsen på internett, som volumetriske former i «cyberspace» av informasjon og statistikk.
Hva med et virtuelt museum? Hva slags kunst utstiller man i et museum på internett? HR: Det er interessant at når man fornyer museet, kan man beholde de gamle museene som virtuelle «ruiner» innenfor det nye.
Det kan utfolde seg uendelig til hele labyrinter av museer. Jeg tror at kunstnere som allerede har en agenda i reelt rom, gjør mer suksess i cyberspace. Olafur Eliassen gjorde noen uttrykksfulle reelle prosjekter i Tate Gallery basert på virtuell realitet. Dette var i noen artikler kategorisert som dekonstruksjon. HR: På 80-tallet var alt med skarpe spisser sett på som dekonstruksjon. Til og med Frank Gehry var en «dekonstruktivist».
Konkurransens beskrivelse bad om et monument til det 20. Vårt forslag var en refleksjon av LA med sitt kaos av veier, biler, trafikk etc. Denne konkurransen var de tidlige fasene av Asymptote. Jeg kan klart huske mine inspirerende samtaler med Sverre Fehn, som var i konkurransens jury. Vi dividerer teller og nevner med høyeste potens av x, som i vårt tilfelle er x3.
De konkluderer da med at giftmengden i det lange løp vil stabilisere seg på 2,5 kilo. Hvordan kommer de fram til dette?
Foto: Nils Herland. A: Inntar du og din partner Lise Anne Couture separate roller i praksisen deres? HR: Jeg arbeider oftest på prosjektene i tidligere faser, mens Lise Anne blir involvert senere i prosessen. Hun er mer strukturert, mens jeg er mer konseptuell. A: Hvordan møttes dere? HR: Vi møttes som arkitektstudenter og bestemte oss for å jobbe sammen.
‹ | › | |||||
Mo | Tu | We | Th | Fr | St | Su |