Da Dansk Forsvar i søndag sendte en hastemelding til reservister, var det med en direkte referanse til de pågående droneshendelsene i dansk luftrom, ble flere hundre soldater plutselig kalt inn. Meldingen, som ble distribuert til reservistene samme dag, krevde at de rapporterte seg «så raskt som mulig», med en tydelig kobling til den «ekstraordinære situasjonen» i luften over Danmark.
Dette skjer i kjølvannet av en rekke observasjoner av uidentifiserte ubåter – eller rettere sagt droner – over både sivile og militære flyplasser i landet. Blant de mest dramatiske var lukkingen av Aalborg lufthavn i åtte minutter tirsken natt, etter en radarregistrering klokken to på morgenen. Politiet ble tilkalt, men objektet forsvant før man kunne bekrefte om det virkelig var en drone eller bare et radarplask.
Bakgrunn for droneshendelsene
Siden mandag har flere danske luftfartsmyndigheter rapportert om mistenkelige flygende objekter. På lørdag ble en droneliknende målsetning observert ved en oljeplattform i Nordsjøen, og i løpet av natten til tirsdag meldte ansatte ved Equinor-feltet Sleipner-feltet (vest for Egersund) om en liknende aktivitet.
Operasjonsleder Roger Litlatun fortalte VG at de ansatte selv hadde sett en droneliknende enhet, og at politiet nå arbeider sammen med etterretning for å avklare hva som har blitt observert. "Dette er noe vi vil undersøke videre. Det er naturlig med stort fokus i en sånn situasjon," sa han.
Reservistinnkalling: fakta og tall
TV2 har aldri fått et offisielt svar fra Dansk Forsvar, men kilder sier at innkallingen omfatter «flere hundre» reservister. Til sammen er det den raskeste og mest omfattende mobiliseringen siden den kalde krigen, ifølge sikkerhetspolitisk rådgiver Jacob Kaarsbo, tidligere sjefanalytiker i Forsvarets etterretningstjeneste.
"Det vitner om at vi befinner oss i en helt ekstraordinær situasjon. Jeg kan ikke huske at jeg har hørt om en slik hastemelding før," sier Kaarsbo i et intervju med TV2. Han understreker at en slik innkalling vanligvis kun skjer ved klart nasjonalt kriserisiko, og antyder at myndighetene nå vurderer en potensiell trussel mot både luftfart og energiinfrastruktur.
Uttalelser fra sikkerhetseksperter
Nordjyllands politidistrikt, representert av vaktmester Michael Mow, bekreftet at radarene har oppdaget flere mistenkelige signaler den siste uken. "Rundt klokken 02:00 ble et potensielt dronemål oppdaget, men det forsvant før vi kunne få en visuell bekreftelse," forklarte Mow i samtale med DR. Han legger til at dette er tredje gang lufthavnen må stenge på grunn av mulige droner.
Eksperter fra NATO‑monitorering i København peker på at droner kan brukes til både overvåkning og potensielt sabotasje av kritisk infrastruktur. "Hvis noen kan sette en ubemannet enhet på en offshore‑plattform eller over en flyplass, kan de samle inn svært sensitive data," sier en anonym kilde i forsvarsdepartementet.
Konsekvenser for luftfart og offshore
- Tre midlertidige stenginger av Aalborg lufthavn i løpet av én uke, med den lengste på åtte minutter.
- Operasjonell forstyrrelse på Sleipner-feltet, med en potensiell produksjonsnedgang på 2 % i 24‑timmersperiode.
- Økt beredskap blant danske flygingstjenester, inkludert ekstra radarskanning og mobilisering av reservister for overvåking av kritiske luftrom.
- Et økt press på politiets etterretningsavdeling til å gjenkjenne og identifisere droneteknologi.
Transportministeren har lovet å holde publikum oppdatert, men har foreløpig holdt tilbake konkrete detaljer om opprinnelsen til dronene. Dette har ført til spekulasjoner i både media og blant befolkningen. Noen meninger peker mot mulige utenlandske aktører, mens andre ser på muligheten for aktører innenfor nordisk kriminalitet som kan teste ny droneteknologi.
Hva betyr dette for fremtiden?
Den plutselige mobiliseringen av reservister kan ses som en advarsel om at Danmark tar trusselen på svært alvorlig måte. Kaarsbo påpeker at dette kan føre til en bredere revisjon av luftromsovervåkning og en oppgradering av både radarteknologi og droneredningssystemer.
På kort sikt vil vi sannsynligvis se økt samarbeid mellom Danmark, Norge og Sverige for å dele etterretningsdata om ubemannede luftfartøy. På lengre sikt kan dette også påvirke lovgivningen rundt bruk av droner i privatemål, med strengere krav til registrering og sporing.
Uansett vil denne hendelsen sannsynligvis bli sitert som et vendepunkt i dansk sikkerhetspolitikk – et øyeblikk da flere hundre vanlige borgere ble kalt inn i forsvaret for å beskytte landets luftrom og kritiske infrastruktur.
Frequently Asked Questions
Hvor mange reservister ble innkalt?
Ifølge kilder i TV2 involverte innkallingen flere hundre soldater, selv om det eksakte tallet ikke er offentliggjort av Dansk Forsvar.
Hva var årsaken til luftromlukkingene?
Luftrommet ble stengt kortvarig etter radarregistreringer av mistenkelige flygende objekter – sannsynligvis droner – som krevde umiddelbar sikkerhetsvurdering fra politiet og Forsvaret.
Hvem er Jacob Kaarsbo, og hva sier han om situasjonen?
Jacob Kaarsbo er sikkerhetspolitisk rådgiver og tidligere sjefanalytiker i Forsvarets etterretningstjeneste. Han beskriver den hastige innkallingen som "fullstendig ekstraordinær" og sier han ikke husker lignende tiltak tidligere.
Hvordan påvirker dette norsk offshore‑industri?
Dronen som ble observert over Sleipner-feltet kan indikere en bredere trussel mot nordlige olje- og gassinstallasjoner. Norske myndigheter har meldt om økt overvåkning og samarbeid med danske myndigheter for å avverge potensielle sabotasjeforsøk.
Hva kan publikum forvente av myndighetene fremover?
Myndighetene har lovet jevnlige oppdateringer, vil sannsynligvis styrke radar- og droneteknologien, og arbeider med internasjonale partnere for å identifisere og håndtere dronetrusler i luftrommet.