Flaggingsregler

  1. Mer om
Flaggingsregler

Flaggingsregler Populær



Det finnes to typer flaggingsregler: private og offentlige. De private flaggingsreglene er egentlig ikke regler, men bygger snarere p Hovedregelen er at flagget skal heises ved soloppgang, og fires ned ved solnedgang. I løpet av året har vi i Norge et varierende antall timer med dagslys Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende flaggingsplikt (meldeplikt ved erverv og Børs- og verdipapirmarkedet er regulert av en rekke lover og regler. For å lette arbeidet med å finne frem til relevant lovregulering eller tolkingspraksis Flaggingsreglene vil derimot også gjelde for handel med opsjoner og andre derivater, og gjelder også for utenlandske aksjonærer

Utleier er ofte store fond eller pensjonskasser, som sitter med store langsiktige aksjeporteføljer. Målet er å øke aksjeavkastningen ved drive utleie. Den som leier ut kan ikke selge aksjene i leieperioden.

Når den avtalte leieperioden er over, skal aksjene leveres tilbake til utleier. Er aksjene solgt til tredjepart, må selgeren foreta et kjøp av tilsvarende verdipapirer, som brukes til å innfri lånet. Den borgerlige klassiker Waldemar Brøggers Skikk og bruk, en murstein fra 1960 på nesten 600 sider med skinninnbinding og illustrasjonsfoto i farver, utgjør selve hovedverket i den norske kanon. Denne skikk og bruk-boken er verdig en hedersplass ved siden av konversasjonsleksikonet i den borgerlige bokhylle.

Verket sprang ut av en indignasjon over det rådende klima for skikk og bruk. Hans ærgjerrighet var imidlertid ikke tilbakeskuende, men var dypt forankret i en norsk opplysningsånd.

Han søkte å frigjøre sitt folk fra usikkerhet i omgangen mellom mennesker.

Brøggers motto lød: «Gjennom kunnskap om formene blir vi frigjort fra dem. Fra presentasjonens fysiognomi, til hjemmeinnredningens nødvendighet, fra diplomatiets kutyme til tenåringens selskapsformer, fra flagg og flaggingsregler til korrespondansens etikette. Under Waldemar Brøggers kyndige ledelse ble den tilstrekkelige dybden sikret av fremtredene profesjoner, som buntmakeren, forstanderinnen, husstellærerinnen, husfruen, professoren, kansellisjefen, konsulen, politiinspektøren, protokollsjefen og sakføreren.

Verket har en borgerlig-elitær holdning. De såkalte «tre rangtrinn» presenteres allerede på s. Brøggers skikk og bruk var intet mindre enn et forsvar for klassesamfunnet i likhetstankens og sosialdemokratiets gullalder. Skikk og bruk kom i to store opplag på 1960-tallet. De ble revet bort, og står sikkert fremdeles i mang en bokhylle. Waldemar Brøggers iherdige innsats og bokens massive utbredelse til tross: Det var og ble et sisyfosarbeid — skikk og bruk og elementær kunnskap om omgangen mellom mennesker har fremdeles marginal utbredelse i det norske samfunn.

Senest høsten 2002 kunne Aftenposten avkrefte myten om den moderne nordmannen. Med bakgrunn i en undersøkelse blant innvandrere var man kommet til følgende konklusjon: «Innvandrere finner nordmenn uhøflige.

Marianne Gullestads påstand om «at norsk kultur rent allment» er «en sekularisering av pietismen», slik hun hevdet i sin sosialantropologiske klassiker Kultur og hverdagsliv, er ett svar. Protestantismen, og i særdeleshet pietismen, sprang ut av en kritikk av katolisismen. Lovene er i stor grad organisatoriske rammelover, som etter deregulerings- og privatiseringsprosessene på 1990-tallet i ganske stor grad overlater til disse selv å bestemme omfanget og innholdet av sin virksomhet gjennom egne avtaleverk og å tilby sine tjenester i et marked.

Markedsinstitusjonene som organiserer infrastrukturen for markedsaktørenes — utstederselskapene og investorene — omsetning av verdipapirer, er altså selv aktører i et «infrastrukturmarked». Men som vi skal se, har et liberaliseringsprosjekt ofte et etterspill, og det er her gjennomgående blitt fulgt opp av stadig strengere innholdsmessige krav til markedsinstitusjonene, både ut fra et ønske om økt regulering og for å oppnå europeisk harmonisering og sterkere konkurranse.

Kanskje ikke uventet er verdipapirforetakene de av markedsinstitusjonene som er gjenstand for den mest intense offentlige reguleringen.

Dette gjelder spesielt for de verdipapirforetak som også er banker eller investeringsbanker. Uten disse markedsaktørene finnes intet marked, og tilgangen på investorer og utstedere er kritisk for å få et velfungerende marked. Deres rettsforhold er dels et forhold mellom dem og markedsinstitusjonene som ivaretar de ulike funksjoner i markedet.

Et selskap med noterte aksjer har selvsagt plikter overfor aksjonærene sine, men det har ikke minst plikter overfor børsen der aksjene er notert. En investors kontraktsmotpart er det verdipapirforetak han handler igjennom, han eller hun har typisk ingen direkte relasjon til den annen investor som er den «egentlige» motpart i handelen.

En del rettsspørsmål gjelder likevel disse imellom, og mellom investorer og utstedere. Reglene er ofte forskjellige for primærmarkedet emisjonsmarkedet og annenhåndsmarkedet. Verdipapirmarkedet er blant våre aller mest regulerte næringer, og regulerte markeder, verdipapirforetak, registreringssentraler og sentrale motparter er alle underlagt tilsyn av Finanstilsynet.

Man kunne kanskje tenkt seg at omfattende regler var nok, men slik er det ikke; omfattende og detaljerte regler suppleres gjerne av en rekke skjønnsmessige bestemmelser som gir myndighetene ytterligere kontrollmuligheter og innflytelse. Grunntrekkene i tilsynsordningen etter vphl.

Jeg har valgt å avgrense mot dette, og mot strafferettslige spørsmål, konkurranserettslige problemstillinger og en rekke andre relevante problemstillinger. Det er også andre lover som mer indirekte får betydning for verdipapirmarkedet og som vil bli berørt i det følgende, slik som asal. Boken gir dog ingen utførlig oversikt over forskriftsverket, men den som vil komme til bunns i denne materien må studere disse med stor grundighet; det er snakk om et meget detaljert og komplekst regelverk.

For verdipapirforetak er det i praksis verdipapirforskriften som er «bibelen» for hvordan de må organisere seg og forholde seg til sine kunder.

Det er en stund siden landet ble «bygget ved lov» på dette området. Vi har etter hvert også fått en ganske rikholdig rettspraksis på dette området, og høyesterettsdommer har naturligvis stor rettskildemessig betydning.

Underrettsdommer skal man se med betydelig skepsis på, synes nå jeg. Dette er et spesialisert og internasjonalisert rettsfelt som ikke egner seg for rettsavklaring i tingretter og lagmannsretter som vi skal se et eksempel på senere i boken.

Finanstilsynet og Oslo Børs utferdiger rundskriv kalt «sirkulærer» for børsens del med anbefalinger og tolkinger av regelverket m. Rundskriv er ikke praksis i tradisjonell rettskildemessig sammenheng, det er mer å likestille med teorioppfatninger fra en kompetent og engasjert aktør.

Jeg er skeptisk til å tillegge disse særlig rettskildevekt, da det kan stilles spørsmål ved dybden og bredden i en del av analysene og de kan bli vel mye preget av effektivitets- og formålsbetraktninger. Men rundskrivene har uansett svært stor interesse for den som vil vite hvordan myndighetene ønsker å praktisere reglene. De er et «must» for den som vil vite hva man må passe på for å unngå reaksjoner; hvor det er «regulatorisk risiko» kan man kanskje si.

Det finnes også praksis fra Finansdepartementet og Finanstilsynet hva gjelder tolking av bestemmelser, i form av enkeltvedtak. Dette har mer rettskildeinteresse. Det samme gjelder børsens praksis og avgjørelsene fra Børsklagenemnden i klagesaker. VPS har også sin klagenemnd, men denne har levd en anonym tilværelse. Vertslandene kan ikke stille egne konsesjonskrav og kun i begrenset grad regulere grensekryssende virksomhet. EU-reglene blir stadig mer omfattende og detaljerte, og en klar trend er at EU-retten mer og mer består av lange forordninger hvis formål er å sikre full harmonisering, og som stiller krav til utstrakt samarbeid og innslag av overnasjonalitet på tilsynssektoren.

De alminnelige prinsipper i EU-retten og EØS-avtalen kan også få betydning, særlig prinsippene om frie kapitalbevegelser og frie tjenester.

EØS-direktivene gjelder ikke direkte som norsk rett, siden vårt system bygger på det dualistiske prinsipp. Dette innebærer at det må en norsk lov eller annen norsk rettsakt f. Den norske stat er etter en slik inkludering folkerettslig forpliktet til å implementere de aktuelle EU-rettsaktene, men de har altså ikke direkte intern rettsvirkning før de inkorporeres ved norsk lov eller forskrift.

Mens man på noen rettsområder har valgt å gjøre EU-tekstene som sådan til norsk rett, har man på finanssektoren tradisjonelt laget egne norske lovregler tilpasset vår tradisjon, justert for å samsvare med EU-retten. Selv om det er norsk lov og forskrift som gjelder i Norge, vil EØS-rettsaktene som ligger bak være et viktig tolkningsmoment når de norske reglene skal anvendes.

Kredittilsynet inn i Opticom

Uten andre holdepunkter, må vi kunne anta at lovgiver har ønsket å oppfylle våre folkerettslige forpliktelser overfor EU, herunder at norsk rett skal samsvare med EU-retten slik EU-domstolen tolker den. Dette har til dels stor praktisk betydning, ettersom det er ganske mange feil og unøyaktigheter i de norske 18 104848 GRMAT Boers- og verdipapirrett 140401. Dette betyr også at EU-domstolens forståelse av de parallelle EUrettsaktene har stor rettskildebetydning for fastleggelsen av de norske reglene.

EU-rettens forordninger og direktiver kan bestå av flere «lag» av tekster, eksempelvis et Rådsdirektiv som utfylles av en eller flere Kommisjonsdirektiver, slik vi ser det for MAD og MiFiD.

I tillegg kommer de mer tekniske retningslinjene som EUs tilsynsorganer typisk pålegges å utarbeide for å lette implementeringen og harmonisere senere praksis. Det samlede tekstmaterialet fra EU er svært omfattende. Ikke alt har like stor rettskildemessig betydning, men skal man virkelig forstå innholdet i de norske reglene er det vesentlig å kjenne innholdet i de sentrale EU-tekstene på flere nivåer.

Det er imidlertid kolossalt mye tekst vi fortsatt snakker om. Satt litt på spissen er det flere tiår siden åpne rettspolitiske refleksjoner omkring verdipapirmarkedenes væremåte, funksjon og utforming preget vår børs- og verdipapirrett.

Stort sett er det implementeringen av store nye EU-rettsakter våre lovutvalg og fagdepartementer steller med; et sisyfos-arbeid det knapt er grunn til å misunne dem. Dette er selvsagt ikke helt unntaksfritt. Det er ikke «full harmoni» mellom EU-retten og norsk rett. Hvorfor det legges inn en slik åpenbar kilde til svikt er vanskelig å se.

Det ville vært naturlig at disse også fikk rapporteringsplikt til registeret når disse gjennomfører kundetiltak i henhold til hvitvaskingslovens bestemmelser. Utvalget har imidlertid kommet frem til at dette vil kunne svekke registerets kvalitet, en vurdering som virket nokså svakt fundert. Det er lett å se for seg at dette vil være vanskelig i mange tilfeller. De store revisjonsfirmaene vil for øvrig lettere kunne finne frem til reelle rettighetshavere gjennom sine internasjonale kontaktnett.

Registerets pålitelighet blir deretter. Reell kontroll på et definert nivå vil kreve visse ressurser. Kontrollinnsats på dette området kan imidlertid antas å gi positive provenyeffekter. Her er det også spørsmål om det foreslåtte kontrollnivået er godt nok i forhold til de kvalitetskravene som forutsettes av EUs hvitvaskingsdirektiv.

Disse opplysningene skal anvendes i kompliserte kontroller av til dels alvorlige forbrytelser. Oppbevaringstiden bør være ti år. Oppsummert NOU 2016:27 innebærer en styrket beredskap mot hvitvasking og terrorfinansiering. Det er likevel et åpent spørsmål om hvor effektive anbefalingene er. Mulighetene for omgåelse er for åpenbare. Det er i alle fall positivt å få på plass et register over reelle eierforhold og det kan være hensiktsmessig å vinne erfaringer.

Utdrag fra Børs

Forslagene til utvikling av EUs 4. Eiersekretessen har fått for liten oppmerksomhet i utredningsarbeidet. Under enhver omstendighet vil det være et viktig tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering å få avviklet utlendingers adgang til forvalterregistrering av sine aksjeposter i norske selskaper.

Lignende ordninger finnes også i andre land. Omtalt I NOU 2016:27 kap. Nå står den mystiske posten parkert på en forvalterkonto, eller såkalt nominee-konto, i investeringsbanken Morgan Guaranty Trust Company i Belgia.

Flaggbruk Wikipedia

Etter aksjeloven må alle norske aksjonærer registreres i Verdipapirsentralen. Hvem som eier aksjene på Oslo Børs er med andre ord åpent for allmennheten.

Og så er det brudgommens tur. Han takker brudens foreldre for deres datter, og erklærer sin uforbeholdne kjærlighet til henne. Hvorpå alle tørker tårene, selvsagt.

Forventningene til brudgommens tale er ikke bare høye hos bruden, men hos hele den kvinnelige delen av selskapet. Når man skal tale, tørker man seg om munnen, slår lett på glasset med eggen av kniven, reiser seg og tar plass bak stolen, ifølge tradisjonsrike Skikk og bruk.

FLAGGINGSREGLER Relaterte emner

Home Utskjelt og foraktet, men en salgssuksess over flerfoldige tiår: Nordmenn har et schizofrent forhold til skikk og bruk-bøker. I dag er folk mer usikre enn noen gang. Vi trenger en frelser, en som bringer oss ut av vår rådvillhet. Hva kjennetegner egentlig norsk skikk og bruk? Sjangeren strekker seg helt tilbake til Håvamål, men danner en egen norsk kanon i etterkrigstiden, fra den borgerlige klassiker til den spissborgerlige forstadsromantikk, fra Waldemar Brøgger til Toppen Bech. Dessverre er det en beretning om forfall.

Flaggingsregler
FLAGGINGSREGLER Kommentarer:
Rapportert den Flaggingsregler
Våge fra Steinkjer
jeg elsker lese tegneserier jevnt. Vennligst sjekk min andre innlegg. Jeg har en rekke hobbyer, som Hooverball.
SISTE SAKER
Kontaktskjema
MoTuWeThFrStSu
booked.net