Brudefærden Analyse

---

Brudefærden Analyse Supreme

---

---

Maleriet Brudeferden i Hardanger er et av Norges mest kjente malerier som ble malt i 1848 av Adolph Tidemand og Hans Gude Oppgaven er en analyse av maleriet "Brudeferd i Hardanger" fra 1848 av Adolph Tidemand og Hans Gude. Oppgaven tar for sig en beskrivelse av bildet og en Button to embed this content on another site. Button to report this content Det ånder en tindrende sommerluft. Varmt over Hardangerfjords vanne, Hvor høyt i mot himlen i blålig duft Hvor Brudeferden er malt fra har det også vært mange diskusjoner om. Selv om det ikke dreier seg om en direkte stedsgjengivelse, er komposisjonen sammensatt

Av islendingesagaer kjenner vi om lag 30, mellom dei Soga om Gunnlaug Ormstunge og Egilssoga. Når det gjeld stil og handling, er dei originale verk som har sin rettkomne plass i verdslitteraturen.

Ku n til Norrøn kultur er i vinden som aldri før, i tv-seriar om heltar og heltinner som vinn over fiendar og blir heidra for mot og styrke, i fantasybøker, i «death metal»-­musikk og i symbolbruk hos ytterleggåande organisasjonar. Korleis kan det ha seg? Mykje kan forklarast med at vi alle treng å kjenne til opphavet vårt, og den norrøne kulturen kan ein sjå som opphavet til nord­buane.

Vi menneske har også ein hang til underhaldning og spenning, og det kan vere ei viktig forklaring på at folk er så interesserte i nettopp denne perioden.

Det ser ut til at særpreget i den norrøne kulturen, med ære, hemn, konflikt og drap som sentralt innhald, eignar seg særleg godt i forteljingar i populærkulturen, slik vi kjenner dei i teikneseriar, ­tv-seriar og filmar. Gitarist Mitja Harvilathi fra det finske metal-bandet Moonsorrow på scenen under Midgardsblot Metalfestival i Borre, 2017.

Slike omskrivingar med fleire ord kallar vi kenning. Sonetapet Tungt det er tunga å røra; eg orkar mest ikkje anden å draga. Det er ikkje von eg vinn å kveda, frå djupet i hugen henta opp kvedskap. Dette er ein måte å rime på som vi kallar allitterasjon.

Det skaper ein rytmisk effekt, og slike likskapar gjer det lettare å husge strofene. Han var sterk og frykta, og det finst mange historier om den hardhendte framferda hans. Han var også skald diktar. I dag ventar vi kanskje ikkje det av ei slåstkjempe.

Brudeferden i hardanger analyse

Han mistar sonen sin i ei drukningsulykke, og vi får innsyn i ei personleg sorg som det er sjeldan å lese om i sagaene. Utdraget under viser eit typisk innslag av skaldekvad i ein saga. Her diktar Egil om sorga si: til Som skald skulle Egil dikte og fortelje frå samtida si.

I maleriet sitter brudepar i den fremste båten og lengre bak skimter vi flere andre båter med bryllupsgjestene. Brudeparet er kledd i norske folkedrakter, bruden har brudekrone og er tradisjonelt pyntet, mens de andre er kledd i tradisjonelle folkedrakter. Ikke på grunn av briljante analyser, tvert imot!

Nasjonalmuseets samling ut på tur skal stille ut i fengsel

Neumanns utsagn var likevel oppklarende fordi han, formodentlig ufrivillig, artikulerte og forsterket en akutt krise i det sosialdemokratiske Norge han blir assosiert med — aldeles uavhengig av hva han selv vil. Kraft skal sendes fra enorme Sima kraftverk i den ene enden av Hordaland fylke til bergensområdet i den andre, og til oljeinstallasjonene utenfor.

Bedre kraftledninger er et godt klimatiltak, og så langt er mange enige. På sokkelen skal ledningene gå i sjøkabel, slik en kabel også gjør under Oslofjorden. Her er sikkerheten til sjøkabler plutselig akseptabel, mens det ikke er slik langs Hardangerfjorden. Tidemand som folkelivsmaler malte figurene, mens Gude som landskapsmaler malte landskapet.

Nasjonalromantikken var en allmeneuropeisk åndsstrømning, som kom til å få en spesiell betydning for Norge.

Brudeferden i Hardanger ble malt da nasjonalromantikken var på sitt høyeste. Det nasjonale gjennombruddet kom som en bølge i 1840-årene og Brudeferden i Hardanger ble et konkret bilde på denne nasjonale begeistring. I Haverkamps omtale i Kunst og Kultur 1980, beskrives fem kjente versjoner i olje av Brudeferden i Hardanger, samt en ukjent versjon og en som bare er kjent som radering.

Johan H. Andresen bladde opp 2,6 mill. for skulptur Kapital

Det finnes to kjente versjoner fra 1848 og den første av disse to er den som befinner seg i Nasjonalgalleriet, innkjøpt i 1895. I 1853 ble det malt tre kjente versjoner av Brudeferden i Hardanger. Datter, viser det seg, av to av "de andre" i familien: den eldre Jacob Uhrmann som forsvant i Berlin i 1997 og Anima Narcis.

Så frøken Uhrmann tar seg av de store bildene, forteller Ness, mens Nexi boltrer seg på små flater i malerier som kontrasterer, der figurer, masker og skikkelser dukker opp i surrealistens gjenkjennelige stil.

Disse bildene, fargelagt i det Ness omtaler som "kjemiske" valører, plasseres på staffelier foran de store, mer naturalistiske og ny-romantiske landskapene som Miss Uhrmann har malt, bilder som roper ut i hoiende, psykedeliske regnbuefarger.

BRUDEFERDEN I HARDANGER

Kunne han tenke seg å analysere denne prosessen litt? Denne kreative splittelsen? Dette bidrar nok på en stimulerende måte for meg både å kunne tenke og snakke om bildene. Det er kanskje ikke avgjørende for den som oppdager bildene, men det er kanskje en - bonus?

Han føler at de nye bildene samtidig er klart landskapsbaserte, slik de monumentale 1800-talls bildene til de norske og svenske tungvekterne er det. En verden som åpenbarer seg på lerretene, som jeg kan bevege meg i. Ved de tre berømte «aftenunderholdninger» som Kunstnerforeningen arrangerte i slutten av mars 1849 i Christiania Theater, og som mange betegner som nasjonalromantikkens høydepunkt i Norge, ble maleriet lagt til grunn for et tablå, en scenisk fremstilling av motivet, ledsaget av korfremførelse av Andreas Munchs dikt «Der aander en tindrende Sommerluft varmt over Hardangerfjords Vande» med melodi av Halfdan Kjerulf.

BRUDEFÆRDEN ANALYSE Relaterte emner

Mjahavnen Sammenlikning av «Luren» og «Brudeferden i Hardanger» Luren er en nasjonalromantisk novelle skrevet av Maurits Hansen 1774-1842. Den er mystisk og romantisk og den har fokus på nasjonale typiske lands særpreg og landets historiske særpreg noe som er typisk for nasjonalromantikken. Maleriet er et hovedverk innen den nasjonalromantiske kunsten i Norge. Både novellen og maleriet er et uttrykk for den norske nasjonsbyggingen på 1800-tallet. Novellen har mye naturbeskrivelser av det norske landskapet og det fortelles om viktige og historiske personer fra Norge, for eksempel nevnes Harald hårfagre og Snorre Sturlasson.