Nasjonale Prøver I Lesing 2015

---

Nasjonale Prøver I Lesing 2015 Resultat

---

---

Innholdet i tidligere gitte nasjonale prøver er beskyttet av opphavsrettet. For å åpne prøver trenger du derfor et passord. Rektor ved skolen din må kontakte Eksempeloppgaver og tidligere nasjonale prøver for nasjonale prøver i engelsk, regning og lesing Digitalt · pgsc.udir.no - 5.trinn, lesing: Tusenbeinets vakre dans. Norsk: Nasjonale prøver i lesing Nasjonal prøve i lesing for 5. Pdf av elektronisk prøve Hva slags utmerkelse fikk Sarah Louise Rung under Idrettsgallaen i Nasjonale prøver for 5.trinn ble gjennomført i oktober 2015. Nasjonale prøver i lesing og i regning skal kartlegge i hvilken grad

Under overskriften «Årets prøve» i denne veiledningen er det gitt et konkret eksempel på hvordan lærere kan jobbe med noen oppgaver knyttet til en av tekstene i prøven.

I siste del av veiledningen blir fem ulike oppgaver nærmere presentert, og her blir det også gitt beskrivelser av hva som kreves for å svare på disse oppgavene. Oppfølging av den enkelte elev Resultatene fra PAS prøver og mestringsbeskrivelsene kan brukes som utgangspunkt for samtale med eleven. I samarbeid med eleven kan det settes opp noen få, realistiske læringsmål for det videre arbeidet med lesing.

Fokuser på hva som er neste steg i elevens utvikling. Vedlegg 1 inneholder forslag til hva elever på hvert mestringsnivå kan ha utbytte av å arbeide med. Det er viktig å være klar over at elevene innenfor hvert nivå har fått til ulike oppgaver på prøven, og at enkelte elever kan ha fått et resultat som ligger nær en grenseverdi mellom to nivåer.

Beskrivelsene må derfor tolkes som generelle formuleringer om ferdighetene til alle elever på dette mestringsnivået. Mestringsnivå 1 omfatter også elever som har fått ingen eller svært få riktige svar på prøven.

Det betyr at noen elever kan falle inn under et mestringsnivå som gir en mer positiv beskrivelse enn det prøveresultatet til eleven viser.

Beskrivelsen av mestringsnivå 1 kan likevel være til hjelp når en skal finne ut hvordan eleven skal kunne utvikle ferdighetene sine.

Det kan hende at en elev vanligvis får til oppgaver som han eller hun ikke fikk til på den nasjonale prøven, eller at beskrivelsen av elevens mestringsnivå ikke stemmer med det lærerne vet om elevens ferdigheter. Derfor er det naturlig at lærerne også støtter seg til annen informasjon når resultatene fra den nasjonale prøven skal brukes til å følge opp elevene. Etter gjennomføringen er det viktig at resultater og råd om veien videre også kommuniseres til foreldre, slik at de kan følge med på og støtte opp om eget barns utvikling.

Årets prøve Årets nasjonale leseprøve for 5. I denne delen gir vi en kort presentasjon av tekstene. Teksten forteller om de utryddete Pinta-kjempeskilpaddene. Den tar utgangspunkt i fortellingen om det siste gjenlevende eksemplaret av arten, populært kalt «Ensomme George», som døde i I det gule informasjonsfeltet står det at teksten er en del av en bok om utryddede dyr. Denne informasjonen, i kombinasjon med den første setningen i teksten, kan være til hjelp for å få en overordnet forståelse av hva teksten handler om.

I fagtekster for barn er det et vanlig fortellergrep å formidle større og komplekse prosesser gjennom ett enkelt individs skjebne. Historien om «Ensomme George» er et eksempel på dette og viser hvordan mennesket har ansvaret for at mange arter har dødd ut eller er i ferd med å dø ut.

Flere av oppgavene til teksten krever at elevene forstår hvorfor dyr blir utryddet og menneskets rolle i denne utryddelsen. Teksten handler om ti år gamle Luke som henger opp plakater på Haugen stasjon for å få folk til å slutte å røyke på stasjonen.

En tekstboks presenterer røyking i et historisk perspektiv. En god forståelse av tekstens tema røyking på offentlige steder krever at leserne klarer å sette Utdanningsdirektoratet 8 sammen informasjon fra ulike tekstelementer og ulike aktører i teksten.

Flerstemmigheten i «Jeg hater lukten av røyk» er svært typisk for nyhetsartikler og fagtekster som elevene møter utenfor skolen, men er sjelden til stede i læreboktekster, som ofte har én styrende fortellerstemme. Flere av oppgavene til teksten krever at elevene forstår hvilke aktører som er representert i teksten, hvilke interesser disse personene har, samt hvor og hvordan de kommer til orde i teksten.

Teksten handler om en hvithåret vismann med et stort problem: han klarer ikke å sove. Vismannen søker råd hos en rekke ulike mennesker, men ingen av rådene er til hjelp. En kveld smyger imidlertid en liten svart skygge en katt seg inn på soverommet og legger seg ved siden av den utmattede vismannen, som omsider får sove.

Eventyret kan leses som en moralsk fortelling om at mye kunnskap ikke nødvendigvis er egnet til verken å løse praktiske problemer eller å redde folk fra ensomhet. Oppgavene til teksten måler i hvor stor grad leserne klarer å leve seg inn i og forstå vismannens tanker, følelser og handlinger ut i fra den informasjonen som blir gitt av fortelleren i teksten. Oppgavene krever også at elevene klarer å lese et mer overordnet budskap ut av den enkle handlingen i eventyret, noe som er vanlig i lesing av skjønnlitterære tekster.

Fakta og funderinger. Teksten presenterer betalingsmidler fra ulike steder og til ulike tider og løfter fram morsomme opplysninger om et fenomen de fleste forholder seg til, men som ikke nødvendigvis er enkelt å forstå. Flere av oppgavene knytter seg til det sentrale poenget i teksten, nemlig at penger kan være omtrent hva som helst, så lenge folk har tillit til betalingsmiddelet. For å forstå teksten som helhet må elevene forstå hvordan de to tekstboksene og bildet i utdraget bidrar til å støtte opp om dette sentrale poenget.

I denne prøven representerer «Penger» tekster med historiske temaer. Slike tekster krever at leserne evner å plassere hendelsene som beskrives, kronologisk, slik noen av oppgavene etterspør. I tillegg krever teksten at leserne har forståelse for hvordan mennesker forholdt seg til penger før i tiden, og at de kan bruke denne innsikten til å forstå vår tids syn på det samme fenomenet.

Både i form og innhold likner denne sammensatte teksten andre kokebokoppskrifter. I slike tekster er oppskrifter ofte sammenstilt med utvalgte faktaopplysninger om opphavet til ulike retter, og ingrediensene i oppskriften er som regel ordnet på en bestemt måte. Leserne må dermed selv forstå hva som bestemmer rekkefølgen av ingrediensene, samt hva som er hensikten med tilleggsopplysningene som presenteres ved siden av oppskriftene.

Flere av oppgavene til «Eplepai» krever at elevene leser nøyaktig og henter ut detaljinformasjon fra teksten. Videre arbeid med prøven og resultatene et eksempel I avsnittene nedenfor presenteres et forslag til hvordan lærere kan arbeide videre med resultatene fra årets prøve. Det betyr at det i årene som kommer blir lettere for rektorer og kommuner å se effekten av lokale lærings- og utviklingstiltak.

Det er mye mer meningsfullt enn å sammenlikne seg med andre.

Gjennomsnittsresultatet på små skoler er sårbare for enkeltprestasjoner Resultatene til små skoler og små kommuner er sårbare for enkeltprestasjoner. Likevel «antar» hun at skolene tar hensyn til dette når resultatene analyseres. I en e-post til Dagsavisen svarer utdanningsdirektør Astrid Søgnen på kritikken: Nasjonale prøver for femte trinn er basert på kompetansemålene i læreplanene for fjerde trinn, og jeg antar at skoler som bruker eksempeloppgaver eller tidligere prøver, tilpasser seg elevens nivå når de analyserer resultatene.

Videre skriver Søgnen: Jeg regner med at lærerne i løpet av skoleåret bruker oppgaver og prøveformer de mener er formålstjenlig, uavhengig av årstrinn, for hele grupper eller enkeltelever.

Ifølge professor Willy-Tore Mørch vil måten nasjonale prøver brukes på i Oslo-skolen lett kunne gi en følelse av nederlag fordi elevene ikke mestrer oppgavene de får. Påstanden om at prøveøvingen gjøres for å pynte på resultatene i Oslo, kommenterer hun slik: De nasjonale prøvene bidrar til kunnskap om elevenes mestring i grunnleggende ferdigheter.

Resultatene brukes også som grunnlag for oppfølging av skoler og kurs for lærere. Hvordan brukes resultatene?

Stuenes skole : Nasjonale prøver for 5., 8. og australiaenred.com!

Forskerne skal nå undersøke hva som skjer i de nye møtepunktene. De skal studere hvordan resultatene diskuteres, hva slags tiltak som blir satt inn, hvordan de følges opp, og hvorfor tiltak eventuelt ikke tas i bruk.

Møtene kan sette i gang kollektive utviklingsprosesser, hvor oppmerksomheten er rettet mot målene i læreplanen i vid forstand. I motsatt fall kan møtene bli mer rituelle øvelser, hvor lærere og rektorer først og fremst er opptatt av å vise at det settes i gang tiltak. Hva skjer når dette språket møter lærernes mer erfaringsbaserte, situasjonsavhengige profesjonskunnskap?

Innførte ekstern kontroll Sølvi Mausethagen var selv lærer på 2000-tallet, og var vitne til en interessant dreining i læreplanen. Skolen kan etter gitte vilkår fatte vedtak om fritak fra plikten til å delta i nasjonale prøver. Elever på disse trinnene som er fritatt fra deltagelse, eller av annen grunn ikke har gjennomført de nasjonale prøvene er ikke inkludert. Utdanningsdirektoratet har publisert tall for elever som er fritatt fra deltagelse eller av annen grunn ikke har gjennomført nasjonale prøver på deres nettsider Skoleporten.

I statistikken for Nasjonale prøver 2011 er det publisert tall for prøvedeltagelse på regning 5.

Nye ressurser skal hjelpe lærere med nasjonale prøver

I statistikken for Nasjonale prøver 2013 er det publisert tall for andel elever med fritak etter prøve. I statistikken for Nasjonale prøver 2014 er det publisert andel deltatt, fritatt og ikke deltatt på 5. Datakilder og utvalg Resultatene fra nasjonale prøver rapporteres inn gjennom prøveadministrasjonssystemet PAS som er eid av Utdanningsdirektoratet. SSB mottar årlig et spesifisert uttrekk av data for de nasjonale prøvene fra Utdanningsdirektoratet, med hjemmel i statistikkloven.

Statistikken for nasjonale prøver er ikke basert på utvalgstrekking. Datainnsamling, editering og beregninger Den enkelte skole er ansvarlig for at resultatene for nasjonale prøver registreres i prøveadministrasjonssystemet PAS. Data for nasjonale prøver oppbevares i PAS i en tidsbegrenset periode.

Fakta om nasjonale prøver

Rektor avgjør om en elev skal få fritak fra en nasjonal prøve. Elevene skal ha en individuell vurdering for hver enkelt prøve. Vurderingen skal gjøres i samråd med elevens lærer.

Fritak kan vurderes dersom resultatene ikke vil ha noen betydning for elevens videre opplæring.

NASJONALE PRØVER I LESING 2015 Relaterte emner

Den ferske nettsiden Språkløyper skal hjelpe lærere i arbeidet med å følge opp resultatene fra prøvene. I prøvene skal elever lese tekster og besvare oppgaver som måler lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Men fremdeles ønsker mange lærere mer kunnskap om hvordan resultatene fra prøvene kan brukes. Han forteller at de har utviklet to ulike kompetanseutviklingspakker: en for barnetrinnet og en for ungdomstrinnet. Skar understreker at nasjonale prøver i lesing gjennomføres i begynnelsen av skoleåret slik at lærerne skal kunne bruke resultatene til å vite hva elevene bør jobbe videre med.